Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 74
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
74En læresalme av Asaf.
        
          Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid?
          Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter?
          
   
 2 Tenk på flokken du vant deg i gammel tid,
          din egen stamme som du fridde ut,
          Sion-fjellet hvor du slo deg ned.
          
   
 3 Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid!
          I helligdommen har fienden ødelagt alt.
          
   
 4 Motstanderne brølte der du samler ditt folk.
          Sine egne hærmerker satte de opp.
          
   
 5 Det var som når økser løftes i tykke skogen.
          
   
 6 Slik slo de i stykker alt det utskårne
          med øks og med brekkstang.
          
   
 7 De satte ild på din helligdom,
          de vanhelliget og rev ned
          stedet hvor navnet ditt bor.
          
   
 8 De tenkte: «Vi legger dem under oss!»
          De brente alle Guds samlingssteder i landet.
          
   
 9 Vi ser ikke våre egne merker.
          Profeter finnes ikke lenger.
          Ingen hos oss vet
          hvor lenge dette skal vare.
          
   
10 Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte?
          Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
          
   
11 Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake?
          Løft hånden fra fanget
          og gjør slutt på dette!
          
   
12 Men Gud, min konge fra gammel tid,
          du som gjør frelsesverk på jorden,
          
   
13 du kløvde havet med din makt
          og knuste uhyrenes hoder i vannet.
          
   
14 Du slo i stykker Leviatans hoder
          og ga ham til føde for folket i ørkenen.
          
   
15 Du brøt vei for kilder og bekker,
          du tørket ut mektige elver.
          
   
16 Din er dagen, og din er natten,
          du satte himmellysene og solen på plass.
          
   
17 Du fastsatte alle grenser på jorden,
          sommer og vinter er det du som har skapt.
          
   
18 Husk dette: Fienden spotter Herren,
          et folk av dårer forakter ditt navn.
          
   
19 Gi ikke din turteldue til villdyr,
          glem aldri dine hjelpeløses liv!
          
   
20 Vend blikket mot din pakt!
          Landet er fullt av mørke steder
          der volden bor.
          
   
21 La ikke den undertrykte gå bort med skam,
          la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn!
          
   
22 Reis deg, Gud, og før din sak!
          Husk at du blir spottet av dårer dagen lang.
          
   
23 Glem ikke dine fienders rop,
          larmen som alltid stiger
          fra dem som står deg imot.
Sal 74,1 viser til Sal 44,10+
Sal 74,14 viser til Job 26,13, Sal 104,26, Jes 27,1
Note : Leviatan: stort sjødyr, ofte gudfiendtlig makt. Jf. Job 40,20ff; Jes 27,1. =havet.
Sal 74,22 viser til Sal 7,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»