Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 921 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 92En salme. En sang for sabbatsdagen. 2 Det er godt å takke Herren og lovsynge ditt navn, du Høyeste, 3 å forkynne din godhet om morgenen, din trofasthet om nettene, 4 til den tistrengede harpen, til dempet klang fra lyren. 5 Herre, du har gledet meg med ditt verk, jeg jubler over det dine hender har gjort. 6 Hvor store dine gjerninger er, hvor dype dine tanker, Herre! 7 Den uforstandige forstår ikke dette, dåren skjønner det ikke: 8 De urettferdige skyter opp som gress, alle som gjør urett, blomstrer, bare for å bli utryddet for alltid. 9 Men du, Herre, er opphøyd til evig tid. 10 Dine fiender, Herre, dine fiender skal gå til grunne, alle som gjør urett, skal bli spredt. 11 Du gir meg kraft som en villokse og salver meg med den friskeste olje. 12 Jeg kan følge fienden med øynene, jeg kan høre om voldsmenn som reiste seg mot meg. 13 De rettferdige skyter opp som palmer, de vokser seg høye som sedrer på Libanon. 14 De er plantet i Herrens hus og blomstrer i forgårdene hos vår Gud. 15 Ennå i alderdommen bærer de frukt, de er friske og frodige. 16 Slik forkynner de at Herren er rettskaffen. Han er min klippe, det er ingen urett hos ham. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»