Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Det ødelagte beltet
13Dette sa Herren til meg: «Gå og kjøp deg et belte av lin og spenn det om livet, men la det ikke komme i vann!»  2 Så kjøpte jeg et belte, som Herren hadde sagt, og spente det om livet.
   
 3 Da kom Herrens ord til meg for annen gang:  4 «Ta beltet du kjøpte, det du har om livet. Stå opp og gå til Eufrat! Der skal du gjemme det i en bergsprekk.»  5 Så gikk jeg og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.
   
 6 Lang tid etter sa Herren til meg: «Stå opp og gå til Eufrat og hent beltet som jeg befalte deg å gjemme der!»  7 Jeg gikk til Eufrat, gravde opp beltet og tok det bort fra stedet der jeg hadde gjemt det. Og se, beltet var ødelagt. Det dugde ikke til noe.
   
 8 Da kom Herrens ord til meg:  9 Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas og Jerusalems store overmot. 10 Dette onde folket nekter å høre på mine ord, de følger sitt egenrådige hjerte og følger andre guder for å tjene dem og tilbe dem. De skal bli som dette beltet, det som ikke duger til noe. 11 For slik beltet slutter tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels hus og hele Judas hus nær til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg. Men de ville ikke høre.
De knuste vinkrukkene
12 Du skal si dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver krukke skal fylles med vin. De kommer til å si til deg: «Tror du ikke vi vet at hver krukke skal fylles med vin!» 13 Da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle som bor i dette landet, både kongene som sitter på Davids trone, prestene, profetene og alle som bor i Jerusalem, og de blir fulle. 14 Jeg skal knuse dem mot hverandre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg viser ikke medfølelse, skåner ikke og er ikke barmhjertig; jeg skal ødelegge dem.
Vær ikke hovmodige
    15 Hør og lytt, vær ikke hovmodige!
          For Herren taler.
          
   
16 Gi ære til Herren, deres Gud,
          før han gjør det mørkt,
          før dere snubler og faller
          på fjellene i skumringen.
          Dere håper på lys,
          men han gjør det til dødsskygge
          og tykk tåke.
          
   
17 Men vil dere ikke høre på dette,
          må min sjel gråte i det skjulte
          over hovmodet deres,
          gråte og gråte, tårene strømmer fra øyet,
          for Herrens flokk blir ført i fangenskap.
          
   
18 Si til kongen og kongens mor:
          Sett dere lenger nede!
          For den praktfulle kronen
          er falt av hodet på dere.
          
   
19 Byene i Negev er stengt,
          det er ingen som åpner.
          Hele Juda er ført i eksil,
          bortført til siste mann.

Jerusalems skam
    20 Løft blikket og se
          dem som kommer fra nord!
          Hvor er flokken du fikk,
          de praktfulle sauene dine?
          
   
21 Hva vil du si
          når betrodde menn som du selv har lært opp,
          blir satt til befalingsmenn over deg?
          Da blir du grepet av rier
          som en fødende kvinne.
          
   
22 Du sier i ditt hjerte:
          «Hvorfor skal dette hende meg?»
          På grunn av din store skyld
          ble kjolekanten løftet opp
          og lemmene utsatt for vold.
          
   
23 Kan en fra Kusj skifte sin hud
          eller en leopard sine flekker?
          Da kunne også dere gjøre godt,
          dere som er opplært til å gjøre ondt.
          
   
24 Jeg skal spre dem lik halmstrå
          som fyker av sted med ørkenvinden.
          
   
25 Det blir din lodd,
          den delen jeg måler opp for deg,
          sier Herren,
          fordi du glemte meg
          og satte din lit til løgn.
          
   
26 Jeg skal selv løfte kjolekanten
          opp over ansiktet på deg
          så din skam blir synlig,
          
   
27 ditt ekteskapsbrudd, din vrinsking
          og ditt skamløse horeliv.
          Jeg så det motbydelige du drev med
          på haugene og ute på marken.
          Ve deg, Jerusalem, du som ikke renser deg!
          Hvor lenge skal dette vare?
Jer 13,18 viser til Klag 5,16, Esek 21,31
Note: kongen og kongens mor: trolig kong Jojakin og hans mor Nehusjta, som måtte overgi seg til babylonerne i 597 f.Kr. Jf. 2 Kong 24,8ff.
Note: du: Det er Jerusalem som tiltales. Jf. v. 27.
Jer 13,23 viser til Sal 55,20
Note: Kusj: afrikansk land og folk sør for Egypt, langs Nilen. Jf. 1 Mos 2,13; Jes 18,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»