Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
Profetens sønn som tegn 8Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.» 2 Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja. 3 Så var jeg sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas. 4 For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.» Siloa eller Storelven 5 Herren talte til meg igjen og sa: 6 Fordi dette folket forakter Siloas vann, som renner så stille, og mister motet for Resin og Remaljas sønn, 7 se, derfor lar Herren Storelven stige over dem med veldige vannmasser – assyrerkongen og all hans makt. Den skal stige over alle sine elveløp og gå over alle sine bredder, 8 den kommer inn over Juda, oversvømmer og brer seg utover til den når opp til halsen. Med sine utspente vinger fyller den landet ditt, så vidt som det er, Immanuel! 9 La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk! Lytt, alle fjerne land! Rust dere til strid og bli slått av skrekk, rust til strid og bli slått av skrekk! 10 Legg en plan, den skal slå feil! Si et ord, det skal ikke slå til! For Gud er med oss. Herrens advarsel 11 For så sa Herren til meg da hans hånd grep meg fast og han advarte meg mot å gå dette folkets vei: 12 Dere skal ikke si «sammensvergelse» om alt som dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte og ikke skjelve for. 13 Herren over hærskarene, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for. 14 Han skal være en helligdom, en snublestein og en klippe til fall for Israels to hus, en snare og en felle for dem som bor i Jerusalem. 15 Mange av dem skal snuble, de skal falle og skamslå seg, gå i snaren og bli fanget. Vitnesbyrd og forventning 16 Jeg vil binde inn vitnesbyrdet og forsegle loven hos disiplene mine. 17 Så vil jeg vente på Herren, som skjuler ansiktet for Jakobs hus, og sette mitt håp til ham. 18 Se, jeg og barna som Herren har gitt meg, er tegn og varsler i Israel fra Herren over hærskarene, han som bor på Sion-fjellet. 19 Men når de sier til dere: «Spør gjenferd og spådomsånder til råds, slike som hvisker og mumler! Skal ikke et folk spørre sine guder, spørre de døde til råds for de levende 20 om lov og om vitnesbyrd?» Sannelig, for dem som sier slikt, går ikke solen opp mer! 21 Forkommen og sulten skal han dra omkring. Når han sulter, blir han harm og forbanner sin konge og sin Gud. Enten han vender seg mot det høye 22 eller ser utover jorden, er det nød og natt, trengsel og mørke. I mørket er han jaget ut. Jes 8,1 viser til Jes 30,8, Hab 2,2 Note : Maher-Sjalal-Hasj-Bas: symbolsk navn, kan oversettes «brått bytte, raskt rov». Jf. 7,3. Jes 8,2 viser til 2 Kong 16,10, 2 Kong 18,2 Note : Siloas vann: her vannledningen. >7,3. Senere brukt om Siloa-dammen. >2 Kong 20,20. Note : Immanuel: >7,14. Jes 8,9 viser til 2 Kong 19,35 Note : folkeslag: Israels fiender. Jes 8,13 viser til Jes 29,23, Matt 10,28, 1 Pet 3,14 Note : binde inn: eller «pakke inn». Dokumenter i form av bokruller kunne lukkes med et bånd som ble knyttet rundt rullen, eller pakkes inn i tøy. vitnesbyrdet, loven: profetens egen forkynnelse og formaning. Jf. v. 20. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. ... Vis hele teksten
11Eg er den gode gjetaren. Den gode gjetaren set livet til for sauene. 12Men leigekaren, som ikkje er gjetar og ikkje eig sauene, han lèt sauene vera og rømmer når han ser ulven koma. Og ulven herjar mellom dei og jagar dei frå kvarandre. 13For han er leigekar og har ikkje omsorg for sauene. 14Eg er den gode gjetaren. Eg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15slik som Far kjenner meg og eg kjenner Far. Eg set livet til for sauene. 16Eg har òg andre sauer, som ikkje høyrer til denne flokken. Dei òg må eg leia; dei skal høyra mi røyst, og det skal bli éin flokk og éin gjetar. 17Far elskar meg fordi eg set livet til så eg kan ta det tilbake. 18Ingen tek livet mitt, eg gjev det frivillig. Eg har makt til å gje det, og eg har makt til å ta det tilbake. Denne oppgåva fekk eg av Far min.» 19No vart det på nytt usemje mellom jødane på grunn av det han hadde sagt. 20Mange av dei sa: «Han har ei vond ånd i seg, han er frå vitet. Kvifor høyrer de på han?» 21Andre sa: «Slik talar ikkje ein som har ei vond ånd i seg. Ei vond ånd kan vel ikkje opna auga på blinde?»