Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Urett og forgjeves slit
4Igjen så jeg alle de undertrykte,
          de som lider urett under solen.
          Se, de undertrykte gråt,
          og det var ingen som trøstet.
          Undertrykkernes hånd slo dem,
          og det var ingen som trøstet.
          
   
 2 Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende,
          de har det bedre enn de som ennå lever.
          
   
 3 Men heldigere enn begge
          er de som aldri har levd og sett
          det onde som blir gjort under solen.
          
   
 4 Jeg så at alt strev og all dyktighet
          kommer av at den ene misunner den andre.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
          
   
 5 Dåren legger hendene i fanget
          og tærer på sitt eget kjøtt.
          
   
 6 Bedre med en håndfull ro
          enn begge hender fulle av strev.
          Det er som å gjete vinden.
          
   
 7 Igjen så jeg på det
          som er forgjeves under solen:
          
   
 8 En mann kan stå helt alene,
          uten både sønn og bror,
          og likevel er det ingen ende
          på alt hans strev;
          øynene hans blir ikke mette av rikdom.
          «Hvem er det da jeg strever for
          så jeg nekter meg selv alt godt?»
          Også dette er forgjeves og et ondt slit.

Ensomhet og fellesskap
     9 Det er bedre å være to enn én;
          de får god lønn for sitt strev.
          
   
10 For om de faller, kan den ene
          hjelpe den andre opp.
          Men stakkars den som er alene!
          Faller han, er det ingen
          som kan reise ham opp.
          
   
11 Når to ligger sammen, blir de varme,
          men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
          
   
12 Om én blir overvunnet,
          kan to holde stand.
          En tretvinnet tråd
          ryker ikke så fort.

Ledere skifter
    13 Det er bedre med en fattig unggutt som er klok,
          enn en gammel konge som er dum
          og ikke lenger har vett til å la seg advare.
          
   
14 En som kom ut av fengselet,
          ble tatt til konge.
          Men ennå mens han regjerte,
          ble det født en fattig gutt.
          
   
15 Jeg så hvordan alle mennesker
          som vandret omkring under solen,
          sluttet seg til denne nye
          som skulle ta kongens plass.
          
   
16 Det var ingen ende på alt folket
          som han ble fører for.
          Men heller ikke han
          ble til glede for dem som kommer etter.
          Også dette er forgjeves, som å gjete vinden.

Ydmykhet for Guds ansikt
    17 Vokt din fot når du går til Guds hus!
          Det er bedre å komme dit for å lytte
          enn å bære fram offer slik dårer gjør;
          de vet ikke annet enn å gjøre det onde.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»