Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Urett og forgjeves slit
4Igjen så jeg alle de undertrykte,
          de som lider urett under solen.
          Se, de undertrykte gråt,
          og det var ingen som trøstet.
          Undertrykkernes hånd slo dem,
          og det var ingen som trøstet.
          
   
 2 Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende,
          de har det bedre enn de som ennå lever.
          
   
 3 Men heldigere enn begge
          er de som aldri har levd og sett
          det onde som blir gjort under solen.
          
   
 4 Jeg så at alt strev og all dyktighet
          kommer av at den ene misunner den andre.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
          
   
 5 Dåren legger hendene i fanget
          og tærer på sitt eget kjøtt.
          
   
 6 Bedre med en håndfull ro
          enn begge hender fulle av strev.
          Det er som å gjete vinden.
          
   
 7 Igjen så jeg på det
          som er forgjeves under solen:
          
   
 8 En mann kan stå helt alene,
          uten både sønn og bror,
          og likevel er det ingen ende
          på alt hans strev;
          øynene hans blir ikke mette av rikdom.
          «Hvem er det da jeg strever for
          så jeg nekter meg selv alt godt?»
          Også dette er forgjeves og et ondt slit.

Ensomhet og fellesskap
     9 Det er bedre å være to enn én;
          de får god lønn for sitt strev.
          
   
10 For om de faller, kan den ene
          hjelpe den andre opp.
          Men stakkars den som er alene!
          Faller han, er det ingen
          som kan reise ham opp.
          
   
11 Når to ligger sammen, blir de varme,
          men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
          
   
12 Om én blir overvunnet,
          kan to holde stand.
          En tretvinnet tråd
          ryker ikke så fort.

Ledere skifter
    13 Det er bedre med en fattig unggutt som er klok,
          enn en gammel konge som er dum
          og ikke lenger har vett til å la seg advare.
          
   
14 En som kom ut av fengselet,
          ble tatt til konge.
          Men ennå mens han regjerte,
          ble det født en fattig gutt.
          
   
15 Jeg så hvordan alle mennesker
          som vandret omkring under solen,
          sluttet seg til denne nye
          som skulle ta kongens plass.
          
   
16 Det var ingen ende på alt folket
          som han ble fører for.
          Men heller ikke han
          ble til glede for dem som kommer etter.
          Også dette er forgjeves, som å gjete vinden.

Ydmykhet for Guds ansikt
    17 Vokt din fot når du går til Guds hus!
          Det er bedre å komme dit for å lytte
          enn å bære fram offer slik dårer gjør;
          de vet ikke annet enn å gjøre det onde.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.