Samarbeidet har gitt oss styrke
– Nå går bibellagrene tomme, advarer fader Vasyl Lutsyshyn. Han er sokneprest i den ortodokse Maria-himmelfartskirken i hjertet av Lviv, og har de siste månedene fungert som styreleder for det ukrainske bibelselskap.
I mange år har han vært nestleder, men etter at styreleder, Grygoriy Komendant, mistet sitt hjem i krigen, ble drevet på flukt, og også opplevde sykdom, har Vasyl fått en stadig mer framtredende plass i Bibelselskapet.
På tross av personlige tap og offer, har han overtatt flere oppgaver – som også innbefatter reiser til frontlinjene.
– Min sønnesønn tjenestegjør som offiser i de ukrainske styrkene på østfronten. Hele dagen ber jeg for ham, og alle som nå gjør tjeneste for Ukraina, sier fader Vasyl.
– Vårt bibelselskap er Norge stor takk skyldig. Støtten vi har mottatt gjennom mange tiår har ledet oss gjennom kriser, men også bidratt til at vi har kunnet bygge opp en kraftfull organisasjon som dekker hele dette store landet. At både dere og vi motiveres, og søker kraften i Guds ord, bringer oss styrke og mot, sier han.
«Da alt så som mørkest ut, samlet vi oss rundt en svak lykt. Jeg tok fram den utslitte Bibelen du en gang gav meg, og vi leste Salme 31. Mens bombene falt rundt oss, gjorde vi ikke annet enn å be. Noen timer senere kunne vi, mot alle odds, komme fram fra skjulestedet med livet i behold. Gud er mektig!»
Sønnesønn ved frontlinjene
– I mars, like etter at Russland hadde gått til full krig mot vårt land, ble min sønnesønn sendt til fronten ved Kherson, sørøst i Ukraina. Troppen hans var omringet - og de var overbevist om at de ville dø der, forteller Vasyl.
Først noen dager etter fikk han endelig kontakt via telefon:
– «Du har lært meg at jeg skal be,» sa min sønnesønn. «Da alt så som mørkest ut, samlet vi oss rundt en svak lykt. Jeg tok fram den utslitte Bibelen du en gang gav meg, og vi leste Salme 31. Mens bombene falt rundt oss, gjorde vi ikke annet enn å be. Noen timer senere kunne vi, mot alle odds, komme fram fra skjulestedet med livet i behold. Gud er mektig!»
Fader Vasyl snakker gjerne om bønnens makt, men er ikke like meddelsom om at hans kone, og nære venn, døde under koronapandemien. Sorgen over å ha mistet sin livsledsager svekker ikke hans tiltro til at Guds ord er redningen og framtida for Ukraina.
– Gud gir og gud tar, sier han.
Vasyl er mer opptatt av å vise hvordan Bibelen bringer håp og frelse til mennesker, uavhengig av utfordringene de står overfor.
– På mine reiser i Ukraina opplever jeg alltid at menneskene er åpne for Bibelen. Også ved fronten distribueres det for eksempel barnebibler - fordi det der er fedre og besteforeldre som kjemper - og som ønsker en bibel både til seg selv, og en barnebibel til å ta med hjem til barn og barnebarn, forteller han.
Krig splitter, Bibelen forener
– I 2021 fullførte Det ukrainske bibelselskapet prosjektet «Håndskrevet bibel» (bildet til høyre). Ulike mennesker, kvinner og menn, unge og eldre - fra forskjellige deler av landet, foran og bak frontlinjene, skrev hvert sitt vers. Også mennesker fra ulike kirkesamfunn, og med ulik bakgrunn, forente seg om å ferdigstille denne Bibelen, forteller fader Vasyl.
I et krigsherjet Ukraina er denne Bibelen blitt et symbol på enhet. Den store, innbundne boken, som inneholder den største mengden forskjellige typer håndskrift fra moderne ukrainere, oppbevares nå i Bibelselskapets hus i hovedstaden Kyiv.
– Hvorfor er Bibelselskapet viktig?
– Den Hellige Ånd sørget for at Bibelselskapet ble etablert i Ukraina. Jeg kom med i arbeidet noen år etter stiftelsen, og husker den første regel vi ble fortalt: «Når vi går inn i dette huset legger vi av oss alle trossetninger og bakgrunner som skiller oss. Vi skal være ett legeme i Kristus,» sier fader Vasyl.
Vasyls møte med Bibelselskapet
Vi beveger oss tilbake til 1998:
– På den tiden deltok jeg ved en interkonfesjonell konferanse i Kiev sammen med patriarken for vår kirke. Han var svært inspirert etter denne samlingen. Da generalsekretæren for Bibelselskapet møtte oss i etterkant, sa han: «Dere er jo blant våre grunnleggere, men dere har ingen representant hos oss.» Patriarken pekte umiddelbart på meg, og sa: «Han skal være med i deres styre».
– Jeg hadde ikke mye jeg skulle sagt, og jeg gikk hjem og tenkte over hvordan min rolle ville bli mellom alle protestantene og katolikkene. Og så ba jeg til Herren – og han gav meg et tydelig svar: «Her har du en tjeneste. Ta den!»
– Jeg er takknemlig for at jeg gjennom arbeidet for Bibelselskapet også har blitt kjent med evangelisk mentalitet og åndelighet. Som kristne kan vi lære mye av hverandre, og vi er sannelig «ett legeme», sier fader Vasyl.
Takker Norge
– I 2007-2010 gikk vårt bibelselskap gjennom en krise. Jeg tror ikke vi kunne klart å komme ut av den uten støtte fra Norge. I 2008 sendte Norge en delegasjon til oss. Bibelmisjonsleder Bernt Olsen var da som en hønemor som tok vare på sine små kyllinger, erindrer Vasyl med et smil.
– Jeg kjenner ikke alle Guds veier. Men han har visst valgt dere i Norge for at vi i Ukraina skal kunne opprettholde et sterkt bibelarbeid. Det har vært viktig for oss i flere tiår, men enda viktigere er det at vi kan stole på dere, og støtte oss til dere, under krisen vi nå gjennomlever.
– Hvordan har krigen påvirket bibelarbeidet og kirkene?
– På tross av den store sorgen krigen har brakt til vårt folk, kan vi likevel skimte noe positivt: Ukrainere begynner i større grad å komme til Gud. Bibelen stoppes nemlig ikke av terror. Også under koronapandemien fant mennesker fram til Guds ord, og nå fortsetter de å gjøre det mens bombene faller.
– Til fronten, og blant mennesker i krigssonene, er vi avhengig av gratis bibeldistribusjon, samtidig som vi støtter de lokale kirkene som driver nødhjelp. Mange har mistet tiltroen til internasjonale hjelpeorganisasjoner – som Røde Kors. De svermer rundt i Lviv, men våger sjelden ta turen inn i krigen i øst. Men der er vi!
– Uten støtte fra norske bibelvenner hadde vi ikke kunnet opprettholde dette arbeidet.
– Bring mine varmeste hilsener til bibelvenner i Norge.