Gud gir meg styrke

Etter to år med fullskala krig har biskop Ilya Herasym erfart hvordan lidelse og død forandrer mennesker, men han har også sett kjærlighetens kraft og en intens lengsel blant ukrainerne etter Guds kjærlighetsbudskap.

Ilya Herasym smiler fra en kirke, og viser fram en ukrainsk bibel.
Ilya Herasym er senior-presbyter, eller biskop, i «Den ukrainske kirke for evangeliske kristne»

På én og samme dag har han måttet begrave fem søstre, Ilya har begravet sine venner og han har trøstet utallige mennesker som har mistet sine kjære.

– Hvis det ikke var for Gud, ville jeg ikke ha maktet å stå i denne tjenesten, sier han.

– Krigen har forandret meg. Jeg har blitt mer ydmyk og takknemlig for det jeg har. Jeg har også lært å sette mer pris på mine nærmeste.

Gjennom hans kirkes humanitære arbeid har det til nå blitt distribuert mer enn tre millioner matpakker og to tusen vedovner og generatorer.

– For mange mennesker er det likevel aller viktigst når vi kommer til dem med Guds ord. Bibelselskapet sørger for at vi har evangeliehefter, bibler og annen kristen litteratur. Behovet er enormt, for hver dag kommer det nye mennesker til kirkene, forteller Ilya.

De første dagene av krigen sov jeg nesten ikke, kanskje ble det 40 minutters søvn før jeg noen timer senere fant en åpning til å sove 2,5 timer til.

Ilya Herasym -

15 nye kirker

Ilya tilhører «Den ukrainske kirke for evangeliske kristne» som i løpet av krigen har åpnet 15 nye menigheter i den krigsherjede Kharkiv-regionen. I tillegg til å administrere det kirkelige arbeidet har biskopen også hånd om mye av den humanitære hjelpen.

– De første dagene av krigen sov jeg nesten ikke, kanskje ble det 40 minutters søvn før jeg noen timer senere fant en åpning til å sove 2,5 timer til.

I lengden kan man ikke leve slik. I det siste har Ilya derfor funnet en rytme der han også får litt tid til familien:

– Jeg står opp i sekstiden om morgenen, leser et stykke fra Bibelen og ber. Når min kone våkner, tar vi oss tid til å drikke kaffe sammen. Deretter tilbringes resten av dagen min i kirken eller på reise.

– Vanligvis er jeg først hjemme rundt klokken ti på kvelden, men de gangene jeg har mulighet til å komme tidligere, kjennes det nesten som en liten ferie – for da kan jeg spise middag sammen med kona mi.

På reise

En del av arbeidet innbefatter også reiser, der biskopen møter prester og pastorer, bidrar ved distribusjon av nødhjelp og planlegger organisering og etablering av nye menigheter eller trosfellesskap.

Ilya påpeker at hans situasjon ikke er unik – de fleste av hans kollegaer har en liknende hverdag.

– Vi gjør dette er fordi vi elsker Gud og vi elsker mennesker. Hvis du sier at du elsker Gud, men ikke elsker kona di, ikke elsker barna dine, foreldrene dine eller naboene dine, da betyr det at du heller ikke elsker Gud, sier han.

Vi må hele tiden fortelle menneskene om Gud og Guds kjærlighet. For hans motpol er en morder som ikke bare vil ødelegge de kristne, men ødelegge alle mennesker.

Ilya Herasym -

Det gode og onde

– Krigen har gjort at jeg må planlegge både liv og arbeid mer impulsivt enn tidligere. Før krigen var jeg veldig organisert. Jeg tenkte: I dag vil vi gjøre dette, i morgen må vi gjøre noe annet. Fremdeles handler jeg framtidsrettet, men nå forstår jeg at alle våre planer og mål kan endre seg på et øyeblikk og at livet når som helst kan være slutt.

– Når du innser at alt hva du har når som helst kan bli tatt fra deg, forstår du også hvor viktig det er å sette pris på ditt nåværende liv og dine nærmeste, sier Ilya.

Krigen gjør også at motsetningene mellom godt og vondt blir skremmende tydelig:

– Derfor må vi hele tiden fortelle menneskene om Gud og Guds kjærlighet. For hans motpol er en morder som ikke bare vil ødelegge de kristne, men ødelegge alle mennesker.

Be for oss

Hver dag ber Ilya om det samme, og oppfordrer oss til å være med ham i bønnen om fred.

– Jeg ber om at Gud vil gjøre det mulig for oss å se ondskapen bli beseiret av det gode. Jeg ber om at Gud vil la oss leve i et fritt og uavhengig land der menneskene både tjener Herren og tjener hverandre som medmennesker.

– Det er nå mitt eneste håp og min fremste bønn, sier biskop Ilya Herasym.