I dag blir Jesus tatt opp i himmelen.
En gang drømte jeg noe rart. Mine døde besteforeldre kom tilbake. Jeg drømte at de stod opp av gravene sine på kirkegården og kom gående mot huset vårt. I drømmen var jeg ikke redd. Jeg viste dem huset vårt og alle ting og fant fram nøkkelen til det gamle huset de hadde bodd i og låste opp for dem, for de hadde vært borte så lenge. Da jeg våknet var jeg glad, selv om det bare var en drøm.
I dag er det førti dager siden første påskedag. Da feiret vi Oppstandelsen, at Jesus stod opp fra de døde.
I dag feirer vi at Jesus blir tatt opp i himmelen.
Selv om Jesus var et menneske som ble født i Betlehem og døde på Golgata, er Jesus noe mer enn et menneske. Jesus er også Gud.
Vi kan ikke lenger si at Jesus bor i Nasaret — eller at han i dag er på vei til Kapernaum, eller noe annet sted. Eller, i dag taler Jesus til en folkemengde utenfor Jerusalem.
Kirken forteller at Jesus likevel er til stede.
Han er hos den som ber, den som roper på ham, den som tilber ham og den som trenger ham. Jesus har selv sagt at han er hos de som lider, sulter eller på andre måter har det vondt.
I Bibelen står det om Jesus at han har all makt i himmelen og på jorden.
Vet du hva det står om disiplene etter at Jesus fór opp i himmelen?
Det står at de vendte tilbake til byen med stor glede. Tenk om det vi drømmer om, er sant!
Tiden fra påske til pinse har alltid vært gledens tid i kirkeåret. I den eldste kirken, som vi kaller oldkirken, pleide menigheten å be knelende hele året, unntatt i tiden mellom påske og pinse: Da ba de stående! Fra påske til pinse skal fargene vi pynter kirkerommet med være hvite, fordi vi feirer at Jesus stod opp fra de døde.