I perioden etter at Jesus sto opp fra de døde var han sammen med disiplene. Han fortalte dem om Guds rike og gav dem mange bevis på at han var levende.
Kristi himmelfartsdag er en kristen høytid som feires til minne om at Jesus Kristus ifølge fortellinger i Det nye testamentet ble tatt opp til himmelen.
Etter påskedagen gikk Jesus rundt på jorden som et virkelig menneske. Når han viste seg, var det ikke som et spøkelse eller en ånd. I Apostlenes gjerninger blir dette understreket på flere måter, blant annet ved at Jesus spiser sammen med disiplene etter oppstandelsen.
3Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. 4En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. 5For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.» 6Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. 8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» 9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. 10Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem 11og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»
I Markusevangeliet 16,19 og i Lukasevangeliet 24,51 er det tilsvarende beskrivelser av hvordan Jesus etter oppstandelsen blir tatt opp til himmelen. Disse beretningene er en del kortere enn den vi leser i Apostelgjerningene.
I alle de fire evangeliene er det flere beretninger om hva Jesus foretok seg mellom oppstandelsen og himmelfarten. I Matteusevangeliet 28,16-20 samler han for eksempel sine disipler rundt seg og gir dem misjonsbefalingen.
16Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Ved at Jesus tas opp til himmelen gis det samtidig plass for at Den hellige ånd kan komme til jorden. Apostlenes gjerninger fortsetter med fortellingen om hvordan Den hellige ånd kommer til disiplene på Pinsedagen og gjør dem brennende og levende. Det fortelles videre om hvordan de ved Den hellige ånds hjelp begynner arbeidet for å utbre budskapet om Jesu liv, død og oppstandelse.
Samtidig rommer Kristi himmelfartsdag også det aspektet at Jesus nå får del i Guds makt – han er ikke lenger begrenset av tid og rom på samme måten som menneskene.
Nettopp ved å bli tatt opp til himmelen på Kristi himmelfartsdag blir Jesus allestedsnærværende. Han er ikke lenger bundet til et bestemt sted eller en bestemt tid. Himmelen er det som er tett på alle mennesker, alle steder og til alle tider. Den er både det fjerne – hvelvingen, rammen, vilkåret man lever under – men også det nære: Himmelen begynner jo ikke først tre kilometer ute i verdensrommet, men også tre meter oppe i luften og faktisk også like utenfor ens egen nesetipp.
I kirken er den liturgiske fargen for Kristi himmelfartsdag hvit eller gull, fargene for fest og glede. Dagen faller nemlig inn under påsketiden som er hvit. Men den er også i seg selv en festdag, fordi Jesus stiger opp til himmelen og inntar sin plass ved «Guds, den allmektige Faders høyre hånd», som det står i trosbekjennelsen.