Jona
Boka om Jona er mest kjent for sin første del, hvor Jona ble kastet på havet og slukt av en stor fisk. Andre del av boka består av Jonas profetiske ord til innbyggerne i storbyen Ninive og hvordan dette budskapet blir tatt imot.
Liv og virke
Jona er den femte i rekken av de 12 små profetene i Det gamle testamentet. Han er hovedpersonen i Jona-boka. Handlingen i boka er lagt til 700-tallet f.Kr.
Det er relativt lite vi vet om Jona. Han skal ha virket i Israel under Kong Jeroboam IIs regjeringstid (783-745 f.Kr.) eller muligens rett før dette. Ifølge 2. Kongebok 14,25 var han sønn av Amittai og bodde i byen Gat-Hefer som lå i Galilea, cirka fem kilometer fra Nasaret.
Denne tidlige dateringen gjør antakelig Jonas bok til den eldste av Bibelens profetiske bøker, selv om Bibelen inneholder andre typer skrifter som er enda eldre. Boka er skrevet i tredje person, noe som tyder på at den er nedskrevet av andre enn profeten selv – muligens på et senere tidspunkt.
Budskapet til Ninive
Handlingen i boka dreier seg om en befaling Jona får fra Gud: «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!». Jona får slik beskjed om en nært forestående dom som Gud skal bringe over byen. Ninive var en storby på denne tiden, med mer enn hundre tusen innbyggere. Byen var hovedstaden i verdensriket Assyria. Assyrerne var kjent for sin store brutalitet i krigføring. Spesielt ble opprørere behandlet ekstremt hardt.
Flukten
Bokas mest kjente del er Jonas forsøk på å flykte vekk fra Gud. I stedet for å dra østover mot Ninive, valgte Jona å mønstre på et skip som gikk vestover. Imidlertid blåste det opp til en storm som truet med å senke skipet. Det ble trukket lodd om hvem som hadde skylden, og loddet falt på Jona. Jona innrømmet overfor de andre på skipet at han var på flukt fra Gud, og at han hadde skyld i stormen. Han ba dem kaste ham over bord, og Jona ble kastet på havet. Der ble Jona slukt av en fisk, og han lå i magen til fisken i tre døgn, til han ble spyttet ut på stranda.
Reaksjonen på budskapet
Etter at fisken spyttet Jona på land, valgte han å dra til Ninive for å formidle budskapet han hadde mottatt. Etter å ha ropt ut budskapet om at Gud skulle dømme Ninive, la Jona seg til rette på en høyde for å se på Guds ødeleggelse av byen. Men til Jonas store irritasjon (!) hørte innbyggerne i Ninive på budskapet, og de omvendte seg fra sin onde livsstil. Da ble Jona harm på Gud, fordi Gud likevel ikke ødela byen. Men Gud forklarte da profeten at ethvert menneske er viktig for ham.
Litteratur og bildende kunst
For de kristne er fortellingen om Jonas tre dager i fiskens buk en parallell til de tre dagene som gikk mellom Jesu korsfestelse og hans oppstandelse (Matteus 12,38-41). Siden har Jona og fisken vært et mye framstilt motiv i kirkelig kunst og undervisning - fra høykirkelige katedraler, som Michelangelos maleri av Jona i det sixtinske kapell, til søndagsskoler.