Rut
Historien om Rut er en fortelling om trofasthet, kjærlighet og kvinnelist. Den korte fortellingen har alltid vært populær blant bibellesere, ikke minst fordi Rut er et forbilde for alle som strever med sorg, familieliv og nære relasjoner.
To bøker i Det gamle testamente er oppkalt etter kvinnelige hovedpersoner, Rut og Ester. Hendelsene i Ruts bok finner sted i dommertiden, det vil si etter at Israelsfolket har utvandret fra Egypt, men før Saul og David blir konger. Fortellingen om Rut er fortellingen om den fremmede, en innvandrerkvinne, som ble stammor til den store kong David.
Familier på reise
Rut var fra Moab, et område øst for Dødehavet. Hit hadde Elimelek og Noomi kommet med sine to sønner fra Betlehem. De hadde reist fra sitt land og sitt folk på grunn av hungersnød, og slått seg ned blant moabittene. Sønnene hadde giftet seg med moabittkvinnene Orpa og Rut. Fortellingen begynner idet en ny krise oppstår: Noomi, Rut og Orpa har alle blitt enker. I tillegg er de barnløse – en tragisk skjebne for en kvinne på denne tiden. Hvem skulle forsørge dem? Hvordan skulle de få seg mat? Hadde de i det hele tatt en framtid?
Den fremmede
Noomi bestemmer seg for å dra hjem til Betlehem, og hennes to svigerdøtre blir med. På veien forsøker Noomi å overtale dem til å snu og vende hjem til sine egne familier - altså til de moabittiske familiene de hadde vokst opp i. Orpa gjør som svigermoren sier, men Rut er bestemt – hun vil bli hos Noomi:
16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for: Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. 17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis noe annet enn døden skal skille meg fra deg!» 18Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne.
Så Rut, den fremmede, blir med til Betlehem. Der slår de to kvinnene seg ned, men kampen for tilværelsen er hard. Uten egen jord å dyrke må Rut samle kornet som ligger igjen på åkrene. Boas, en velstsående mann og fjern slektning av Elimelek, legger merke til Rut ute på åkeren og ber henne komme igjen for mer korn. Han gir henne både mat og drikke, og sørger for at ingen plager henne. ”Hvorfor bryr du deg om meg, som er en fremmed?” spør Rut.
Boas bryr seg
Boas' begrunnelse er enkel. Han har hørt om Ruts omsorg for Noomi, og motet hun har vist ved å forlate familie og fedreland: ”Måtte du få fullt vederlag fra Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger.” (Rut 2,16). Men kanskje ligger det også noe mer under Boas’ omsorg. Han har et godt øye til Rut.
Listige Noomi
Noomi er glad i Rut og ønsker at hun skal få seg en ny mann og en ny familie. Hun legger en listig plan. Mot slutten av onna er det fest på treskeplassen. Noomi ber Rut vaske seg og pynte seg og legge seg ved Boas føtter når festen er slutt. Rut gjør som Noomi sier og midt på natta merker Boas at det er noe der. ”Hvem er du?” spør han, og svaret gjør ham glad. ”Jeg er Rut,” sier hun. ”Bre kappen din over meg, for du er løsningsmannen.”
Løsningsmannen
Dersom en mann døde barnløs, skulle en nær slektning være løsningsmann og gifte seg med enken for å gi mannen etterkommere. I samråd med Betlehems eldste tar Boas på seg denne oppgaven og gifter seg med Rut. Rut får siden en sønn, Obed, som blir farfar til David. Den fremmede blir stammor til Israels konge.