Kong Salomo i Det gamle testamentet er kjent for to ting: sin store rikdom og sin store visdom. Det var han som bygde templet i Jerusalem. I løpet av hans regjeringstid ble også Israel rikere og mer betydningsfullt enn det hadde vært under hans far, kong David.
Salomo var kong Davids yngste sønn, som han fikk med Batseba. Batseba var en av Davids mange koner og det var egentlig ikke hennes sønn som skulle arve tronen. Hun klarte likevel - med list - å overtale den gamle kong David, og Salomo ble konge etter Davids død.
Kong David fikk ikke lov av Gud til å bygge tempelet, fordi han hadde blod på hendene. I Salomos tid var det derimot fred og velstand i landet og Gud lot derfor Salomo få oppføre det store tempelet i Jerusalem. Tempelet ble da det eneste stedet der man kunne tilbe Gud og ofre til ham.
I Første Kongebok kapittel 6 kan vi lese om hvordan tempelet ble bygget og hvor rikt det ble utsmykket.
Kong Salomo er kjent for sin visdom. Denne visdommen fikk han ifølge Første Kongebok kapittel 3 da han som ung konge møtte Gud i en drøm. Gud sa til ham at han kunne be om hva han ville. Salomo ba om et lydhørt hjerte og evnen til å skille mellom godt og ondt, slik at han kunne herske rettferdig over Israel.
Det ønsket falt i Guds smak, og Salomo fikk det han ba om. I tillegg ble han belønnet med stor rikdom og ære.
Bibelen forteller om Salomos visdom blant annet ved at bøkene Forkynneren, Høysangen og Ordspråkene i Det gamle testamentet er tillagt ham. Første Kongebok forteller også om hvordan den ekstremt rike og kloke dronningen av Saba oppsøkte kong Salomo og ville sette ham på prøve med gåter. De løste han selvsagt uten problemer.
Fortellingen om Salomos lure og kloke dom mellom to kvinner som sloss om samme barn, er en av de mest kjente fortellingene i Det gamle testamentet. Les mer om kong Salomos dom her.
Bibelen forteller at Salomo, akkurat som sin far, var glad i vakre kvinner. Han giftet seg med ikke mindre enn ett tusen av dem. De var ikke alle av Israels folk, noen var også fra fremmede folkeslag og hadde fremmede guder.
Den slags ekteskap hadde Gud egentlig forbudt, fordi menn som elsker, kan være lette å lokke. Salomo ble da også svak i troen på Herren Gud og begynte å dyrke sine koners guder ved siden av.
Da ble Gud sint og sa til Salomo at hans slekt skulle miste herredømmet over Israel. På grunn av hans far kong David skulle det likevel ikke skje i Salomos egen levetid. Etter Salomos død ble riket delt, og dette var på mange måter begynnelsen til slutten for det samlede Israelsfolket.