Det gamle testamentets kanon
Den skriftsamlingen som vi kjenner som Det gamle testamentet, er hellig skrift også innenfor jødedommen. Der kalles den Tanak. Les mer om den eldste delen av Bibelen her.
Den jødiske skriftsamingen Tanak, som tilsvarer Det gamle testamentet i de lutherske og reformerte kirker, ble av en gruppe jødiske lærde allerede i 90 e.Kr fastsatt som hellig skrift. Denne består av de 39 skriftene som i dag finnes i de fleste norske bibelutgaver.
Tanak ble opprinnelig skrevet på hebraisk, men ble allerede i det 2. århundre f.Kr. oversatt til gresk. Den mest brukte oversettelsen den gang var Septuaginta (av latin ”sytti”), som ble de første kristnes Bibel. Her er en oversikt over noen viktige håndskrifter for fastsettelsen av Det gamle testamentets tekst.
Sølvrullene i Hinnomdalen
I 1979 ble to små sølvruller funnet i Hinnomdalen i Jerusalem. De viste seg å være fra 600-tallet f.Kr., dvs. ca. 2600 år gamle. Sølvrullene er de eldste fragmenter av en bibeltekst som er funnet. Da de ble rullet ut, var de 39 mm og 97 mm lange. Teksten, som var skrevet på gammelhebraisk, var den aronittiske (eller prestelige) velsignelsen fra 4 Mos 6,24-26.
Bokrullene i Qumran
I Qumran, ved den nordvestlige enden av Dødehavet, ble det i årene 1947-52 funnet deler av 800 bokruller i elleve forskjellige huler. To hundre av disse rullene inneholdt bibelske bøker. De var gjemt i leirkrukker i huler oppe i fjellsidene. Den åtte meter lange Jesaja-rullen (1Qisaa) fra hule 1 er den mest berømte, og den eneste rullen som er komplett. Den er datert til ca år 125 f. Kr. og er ca. tusen år eldre enn det eldste hebraiske håndskriftet man da kjente til.
Codex Leningradensis
Kodeks Leningrad ble skrevet i Kairo på hebraisk ca. 1008 e.Kr. Kodeksen er den eldste komplette teksten vi har av den hebraiske bibel, og er derfor blitt standard tekst for de fleste utgaver og oversettelser av Bibelen. Boken blir nå oppbevart på et museum i St. Petersburg, tidligere Leningrad, og har fått navn etter dette.
