Et av Israels største problemer i Det gamle testamentet er deres hang mot avgudsdyrkelse. Disse avgudene er stort sett fruktbarhetsguder i en eller annen form. Her finner du en oversikt over de forskjellige gudeskikkelsene i det gamle Kanaan og landene rundt.
Baal var en viktig kanaaneisk fruktbarhetsgud. Navnet betyr «herre» eller «eier». Ofte nevnes han sammen med de kvinnelige guddommene Asjera og Astarte. Ved de lokale helligdommene rundt omkring i landet ble Baal dyrket under forskjellige navn. Blant disse er Baal-Berit, «paktsherre», og Baal-Sebul, «Baal den opphøyde», som igjen ble forvansket til Baal-Sebub, «fluenes herre» (2 Kong 1,2ff). I GT snakkes det derfor også om Baal-gudene i flertall (Hos 2,13).
2Ahasja falt ut gjennom gittervinduet i sin loftssal i Samaria og ble hardt skadet. Da sendte han bud av sted og sa: «Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg vil overleve denne skaden.» 3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: «Stå opp og gå i møte med sendebudene fra kongen i Samaria og si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? 4Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» Så gikk Elia. 5Sendebudene vendte da tilbake til kongen. «Hvorfor kommer dere alt tilbake?» spurte han. 6De svarte: «Det kom en mann imot oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det ingen Gud i Israel siden du sender bud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» 7Kongen spurte dem: «Hvordan så han ut, den mannen som kom imot dere og snakket slik til dere?» 8De svarte: «Det var en hårete mann med et skinnklede bundet om livet.» Da sa han: «Det var Elia fra Tisjbe!» 9Nå sendte kongen en femtimannsfører med sine menn av sted til Elia. Da han nådde toppen av berget hvor Elia satt, sa han til ham: «Gudsmann, kongen sier: Kom ned!» 10Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann: Ild skal fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og ild fór ned fra himmelen og fortærte føreren og hans femti menn. 11Så sendte kongen en annen femtimannsfører og hans menn, og han sa til Elia: «Gudsmann, så sier kongen: Skynd deg og kom ned!» 12Men Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann, skal ild fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og Guds ild fór ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn. 13For tredje gang sendte kongen en femtimannsfører og hans menn til ham. Da denne tredje føreren var kommet opp, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham: «Gudsmann», sa han, «tenk på hvor dyrebart livet er for meg og disse femti tjenerne dine. 14Ild fór ned fra himmelen og fortærte de to forrige førerne og deres menn. Nå må mitt liv være dyrebart i dine øyne!»
13Jeg vil straffe henne for de dagene da hun tente offerild for Baal-gudene, pyntet seg med ringer og smykker og gikk etter sine elskere, men glemte meg, sier Herren.
Asjera var, etter kanaaneernes tro, kona til Baal. Sammen med ham sørget hun for fruktbarheten i naturen. På offerhaugene reiste de trestolper, Asjera-stolper, som skulle symbolisere gudinnen (Dom 6,25). Her drev de med tempelprostitusjon som et ledd i fruktbarhetsritene (1 Kong 14,23f).
25Samme natt sa Herren til Gideon: «Ta ungoksen som din far eier, og den andre oksen, den som er sju år gammel! Riv ned din fars Baal-alter og hugg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.
23De bygde seg også offerhauger og reiste steinstøtter og Asjera-stolper på hver høy haug og under hvert frodig tre. 24Det var til og med mannlige tempelprostituerte i landet. De tok etter alle avskyelige skikker hos de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for israelittene.
Astarte var en fruktbarhetsgudinne som i antikken ble dyrket i hele Midtøsten. Hun ble også kalt Himmeldronningen (Jer 7,18).
18Barna sanker ved, fedrene gjør opp ild, kvinnene knar deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen, og de øser ut drikkoffer til andre guder. Slik krenker de meg.
Dagon var i likhet med Baal en fruktbarhetsgud som ble dyrket i flere av Israels naboland, bl.a. hos filisterne (1 Sam 5,2ff).
2De brakte paktkisten inn i Dagons tempel og stilte den opp ved siden av Dagon. 3Da folket i Asjdod sto opp tidlig neste morgen, fant de Dagon liggende med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste. De reiste ham opp og satte ham på plass igjen. 4Men tidlig morgenen etter lå Dagon igjen med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste. Hodet og begge hendene hans var slått av mot dørterskelen. Bare kroppen var igjen av Dagon. 5Derfor er det slik den dag i dag at verken Dagons prester eller noen annen som går inn i Dagons tempel i Asjdod, setter foten på terskelen. 6Herrens hånd lå nå tungt på folket i Asjdod, og han lot ødeleggelse komme over dem. Han slo dem også med byller både i Asjdod og i områdene omkring. 7Da mennene i Asjdod så at det gikk slik, sa de: «Paktkisten til Israels Gud må ikke bli hos oss. For hans hånd ligger tungt på oss og på vår gud Dagon.» 8De sendte bud og samlet alle filisternes byhøvdinger hos seg og spurte dem: «Hva skal vi gjøre med paktkisten til Israels Gud?» De svarte: «Flytt den til Gat.» Så flyttet de paktkisten til Gat. 9Men da de hadde flyttet den dit, rammet Herrens hånd byen og skapte stor redsel og forvirring. Han hjemsøkte folket i byen, og det brøt ut byller både på små og store. 10Så sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da den kom dit, skrek innbyggerne i byen: «De har flyttet paktkisten til Israels Gud hit for å drepe oss og alle våre.» 11De sendte bud og samlet alle filisternes byhøvdinger og sa: «Send paktkisten til Israels Gud vekk og la den komme tilbake dit hvor den hører hjemme, så den ikke dreper oss og vårt folk.» For det var kommet dødsangst over hele byen. Guds hånd lå meget tungt på den. 12De som ikke døde, ble slått med byller, og klageskriket fra byen steg opp mot himmelen.
Kemosj var moabittenes hovedgud. Han ble også dyrket på et offersted i Jerusalem (1 Kong 11,7).
Milkom var ammonittenes nasjonalgud. Navnet betyr «konge» (jf. Molok). Fra kong Salomos tid ble Milkom dyrket også i Jerusalem (1 Kong 11,5.33).
5Salomo fulgte Astarte, sidonernes gudinne, og Milkom, ammonittenes motbydelige avgud.
33Dette gjør jeg fordi de har forlatt meg og tilbedt sidonernes gudinne Astarte, moabittenes gud Kemosj og ammonittenes gud Milkom. De har ikke gått på mine veier og har ikke gjort det som er rett i mine øyne. De har ikke holdt mine forskrifter og lover, slik hans far David gjorde.
Molok var en kanaaneisk guddom som også ble dyrket av frafalne israelitter (3 Mos 20,2.4f). Navnet var opprinnelig Melek, «kongen», men det ble forvansket ved at en satte inn vokalene fra det hebr. ordet for «skam». Den hedenske skikken med å ofre barn til Molok fant sted i Hinnom-dalen.
2Si til israelittene: Er det noen av israelittene eller av innflytterne i Israel som gir et av barna sine til Molok, skal han dø. Folket i landet skal steine ham.
4Men hvis folket i landet skulle lukke øynene for at mannen gir barnet sitt til Molok, og de ikke dreper ham, 5da vil jeg vende meg mot ham og hans slekt. Jeg vil støte ham ut av folket, både ham og alle dem som på samme måte driver hor og løper etter Molok.
Zevs (lat. Jupiter) var den viktigste greske guden. Han var herre over himmel og jord, alle guders og menneskers far og guden for lyn og torden. Hans bolig var på fjellet Olympen i Nord-Hellas, men det fantes lokale Zevs-templer over hele Romerriket (Apg 14,13). Et berømt Zevs-alter fantes i byen Pergamon (Åp 2,13).
13Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja», svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»
13Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.
Artemis (lat. Diana) var datter av Zevs og gudinne for jakt og fruktbarhet. Hennes tempel i Efesos var berømt for sin rikdom og skjønnhet, og ble regnet som et av verdens sju underverker (Apg 18,24).
24Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene.
Hermes (lat. Merkur) var budbærer for Zevs og gud for talekunsten og handelen (Apg 14,12). Han fulgte også sjelen til dødsriket, Hades.
12Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.