Vi leser om Abraham i Første Mosebok. Men han er ikke bare en mann fra Det gamle testamentet. Han er den personen som de tre store verdensreligionene jødedom, kristendom og islam har felles. Ifølge alle de tre religionene regnes Abraham som vår stamfar.
Historien om Abraham er den første egentlige fortellingen i Bibelen. Den kommer umiddelbart etter urhistorien, som fyller de første elleve kapitlene i Bibelen. Urhistorien forteller hvordan verden ble grunnlagt. Deretter kommer historien om Abraham. Dette er også den første delen av historien om Gud og hans utvalgte folk, Israel.
Når vi møter Abraham første gang, heter han Abram. Han bor i byen Ur i Kaldea (Babylon) og er gift med Sarai. Gud befaler ham å forlate Kaldea og dra til et land som Gud vil gi ham.
Gud viste seg for Abraham tre ganger. Han lovet ham velsignelse og mange etterkommere. Han fikk også et nytt navn, Abraham. Det betyr noe i likhet med «far til mange». Sarai fikk navnet Sara. Gud lovet Abraham at Sara skulle føde en sønn, og hans etterkommere skulle bli så tallrike som stjernene på himmelen. Han lovet at de skulle bo i et land som Gud ville gi dem, Kanaans land.
Gud sluttet en pakt med Abraham og hans slekt og lovet at han ville være deres Gud til alle tider. De skulle være hans folk, og tegnet på pakten var at alle menn i slekten skulle bli omskåret. Det ville si at man skulle fjerne forhuden på alle små gutter når de var åtte dager gamle. Både jøder og muslimer praktiserer fremdeles omskjæring.
1. Mosebok 15,5-6
Les i nettbibelen.5Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» 6Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Det viste seg at Abraham ikke kunne få barn med Sara. Men han fikk derfor sønnen Ismael med Saras egyptiske slavinne Hagar i stedet. Sara ble så sjalu at Hagar måtte flykte sammen med sønnen sin. Men Gud lovet Hagar at han ville være med Ismael og gi ham mange etterkommere. Ifølge islam er Abraham gjennom Ismael stamfar til de arabiske folkene.
Sara kunne fremdeles ikke få barn. Men en dag kom Gud på besøk, og han lovet at Abraham og Sara skulle få en sønn. Da lo de begge, for de var omkring hundre år gamle. Men de fikk ganske riktig en sønn, og de ga ham navnet Isak. Det er et navn som betyr «latter» på hebraisk.
Noen år senere befalte Gud at Abraham skulle ta med seg Isak til fjellet Moria for å ofre ham der. Abraham var lydig mot Gud og bega seg av sted sammen med sønnen. Han bygget et bål, bandt Isak fast til bålet og hadde løftet kniven da en engel stoppet ham. Engelen sa til Abraham at han skulle ofre en vær i stedet.
1En tid etter at dette hadde hendt, satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» 2Da sa han: «Ta din sønn, den eneste, Isak, han du elsker, og dra til landet Moria! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene. Jeg skal fortelle deg hvilket.» 3Og Abraham sto tidlig opp neste morgen, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så ga han seg i vei til det stedet Gud hadde sagt ham. 4Den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet i det fjerne. 5Da sa Abraham til tjenesteguttene: «Slå dere til her med eselet. Jeg og gutten vil gå bort dit og tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.» 6Abraham tok offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to. 7Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, sønnen min.» Han sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er brennofferlammet?» 8Abraham svarte: «Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min.» Og så gikk de sammen, de to. 9Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. 10Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å slakte sønnen sin. 11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» 12Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.» 13Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin. 14Abraham kalte dette stedet « Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se.» 15Da ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen for andre gang 16og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, 17vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendens porter. 18Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg.»
Det er vanskelig å forstå hvordan historien bare kan la Abraham dra ut i ørkenen, villig til å ofre sønnen sin helt uten protest. Vi får ingen forklaring på det. Men tidligere i fortellingen om ham står det at Abraham stolte på Gud, og at det ble regnet ham til rettferdighet.
Fortellingen om Abraham kan altså leses som en fortelling om tillit til Gud og dermed også tillit til at Gud vil finne en utvei, selv når mennesker bare ser lukkete dører og håpløshet.
Samtidig er fortellingen om Abraham en fortelling om hvem Gud er. Han er den som kan skape liv der det før var ufruktbarhet, og han er den som slutter fred med mennesker. Han er den som velsigner og den som er guddommelig og allmektig, og dermed er han helt annerledes enn oss. Derfor er det noen ganger ikke kan forstå ham.
Isak vokste opp og ble gift med Rebekka. Hun var også ufruktbar, akkurat som sin svigermor. Men etter at de hadde bedt til Gud ble også Rebekka gravid, og hun fødte tvillingene Esau og Jakob. Gud ga senere Jakob navnet Israel. Det kan du lese mer om her.
Gud lovet Abraham at alle folkeslag skulle bli velsignet på grunn av ham. Kristne tror at det løftet blir oppfylt gjennom Jesus Kristus. Han er nemlig etterkommer av Abraham, Isak og Jakob. Han bringer velsignelse og frelse til alle mennesker.
Med Jesus Kristus og Det nye testamentet slutter derfor Bibelens historie først og fremst å være en historie om Israel og israelittene som Guds utvalgte folk. Da blir det en historie som handler om alle mennesker på samme måte som det var helt i starten av Det gamle testamentet, i urhistorien.
Temaet om at Abraham skulle ofre Isak er mye brukt i kunst- og kulturhistorien. Teologen og filosofen Søren Kierkegaard arbeidet for eksempel grundig med historien i boken «Frygt og Bæven». Maleren Marc Chagall har malt scenen, og sangeren Leonard Cohen har i sangen «Story of Isaac» beskrevet historien fra Isaks synsvinkel.