Levittenes lovsang
1 De førte Guds paktkiste inn og satte den i det teltet som David hadde reist for den, og de bar fram brennoffer og måltidsoffer for Gud. 2 Da David var ferdig med å bære fram disse ofrene, velsignet han folket i Herrens navn. 3 Så delte han ut en brødleiv, en daddelkake og en rosinkake til hver enkelt israelitt, både mann og kvinne. 4 Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens paktkiste, til å love og takke og prise Herren, Israels Gud. 5 Asaf var den øverste; etter ham kom Sakarja, så Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je'iel, alle med harper og lyrer. Asaf skulle slå på cymblene, 6 og prestene Benaja og Jahasiel skulle stadig blåse i trompeter foran paktkisten. 7 Den dagen satte David for første gang Asaf og hans brødre til å lovsynge Herren:
8 Pris Herren og påkall hans navn,
gjør hans storverk kjent blant folkene.
9 Syng for ham, og spill for ham,
tal om alle hans under!
10 Ros dere av hans hellige navn!
De som søker Herren, skal glede seg.
11 Spør etter Herren og hans makt,
søk alltid hans åsyn!
12 Tenk på de under han har gjort,
hans tegn og domsord,
13 dere barn av Israel, hans tjener,
Jakobs sønner, som han har utvalgt.
14 Han er Herren vår Gud,
over hele jorden rår hans rett.
15 Han minnes til evig tid sin pakt,
det ord han gav til tusen slekter;
16 den pakt han sluttet med Abraham,
sitt hellige løfte til Isak.
17 Det gjorde han til en lov for Jakob,
til en evig pakt for Israel.
18 Han sa: «Jeg gir deg Kanaan
til arv og eiendom.»
19 Da de ennå var få i landet,
en liten flokk av innflyttere,
20 vandret de fra folk til folk,
fra det ene rike til det andre.
21 Men han tillot ingen å undertrykke dem,
han tuktet konger for deres skyld:
22 «Rør ikke dem som jeg har salvet,
gjør ikke ondt mot mine profeter!»
23 Syng for Herren, hele jorden,
forkynn fra dag til dag hans frelse!
24 Fortell blant folkeslag om hans herlighet,
blant alle folk om hans under!
25 Ja, stor og høylovet er Herren,
mer fryktinngytende enn alle guder.
26 Alle folkenes guder er ingenting verd.
Det var Herren som skapte himmelen.
27 Høyhet og herlighet er foran ham,
det er makt og glede på hans hellige sted.
28 Gi Herren ære og makt,
gi ham ære og makt, alle folkestammer!
29 Gi Herren den ære hans navn skal ha,
tre fram for ham med offergaver.
Bøy dere ned for Herren
og tilbe ham i hellig skrud!
30 Skjelv for hans åsyn, hele jorden!
Fast står verden, den kan ikke rokkes.
31 Himmelen skal glede seg, jorden skal juble;
de skal fortelle blant folkene: Herren er konge.
32 Havet og alt som er i det, skal bruse.
Marken og alt det den bærer, skal juble,
33 trærne i skogen skal rope av fryd.
De skal rope for Herren,
som kommer for å dømme jorden.
34 Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer til evig tid!
35 Frels oss, vår frelsende Gud, skal de si.
Før oss sammen og berg oss fra folkeslagene,
så vi kan prise ditt hellige navn
og sette vår ære i å lovsynge deg.
36 Lovet være Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet!
Og hele folket sa «amen» og priste Herren.
Tjenesten ved paktkisten
37 David lot Asaf og hans brødre bli der foran Herrens paktkiste. De skulle stadig gjøre tjeneste foran kisten, slik det var bestemt for hver dag, 38 like ens Obed-Edom og hans brødre, sekstiåtte i alt. Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa skulle være dørvoktere. 39 Men presten Sadok og hans brødre, prestene, lot han bli ved Herrens bolig på haugen i Gibeon. 40 De skulle stadig bære fram brennoffer for Herren på brennofferalteret, både morgen og kveld, og ellers gjøre alt som er skrevet i den loven Herren hadde gitt Israel. 41 Sammen med dem skulle Heman og Jedutun og de andre utvalgte som er nevnt med navn, stemme i: «Pris Herren, for hans miskunn varer til evig tid!» 42 Disse to, Heman og Jedutun, hadde trompeter og cymbler hos seg til bruk for dem som skulle spille, og andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Jedutuns sønner var dørvoktere.
43 Så drog hele folket hjem igjen, hver til sitt; og David vendte hjem til sin familie og velsignet dem.