Ukraina flaggUkraina trenger bibler – kan du hjelpe?
Én bibel koster kr 71
Gå til forsiden

Første Krønikebok

17

Natans profeti

1 En dag David satt i sitt slott, sa han til profeten Natan: «Se, her bor jeg i et hus av sedertre, mens Herrens paktkiste står i et telt.» 2 Natan svarte: «Gjør alt det du har i sinne, for Gud er med deg.»

3 Men samme natt kom Guds ord til Natan, og det lød så: 4 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge det huset jeg skal bo i. 5 Jeg har jo ikke bodd i hus helt fra den tid jeg førte israelittene hit opp, og fram til denne dag. Jeg har vandret omkring fra telt til telt, fra bolig til bolig. 6 Har jeg i hele den tid jeg vandret om med israelittene, noen gang sagt til en av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: «Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?» 7 Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. 8 Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Og jeg vil la deg vinne et navn så stort som bare de største på jorden har det. 9 Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo i sitt land og aldri bli uroet mer. Voldsmenn skal ikke lenger skade dem som i gamle dager. 10 Slik har det vært siden den gang jeg satte dommere over mitt folk Israel. Men jeg tvang alle dine fiender under deg. Og nå forkynner jeg deg at Herren vil bygge et hus for deg. 11 Når din tid er til ende og du går til dine fedre, da vil jeg la en av dine ætlinger stå fram som din etterfølger, og jeg vil stadfeste hans kongedømme. 12 Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. 13 Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg. Min troskap vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. 14 Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. – 15 Alle disse ord, hele denne åpenbaringen, bar Natan fram for David.

Davids takk og bønn

16 Da gikk kong David inn og ble der for Herrens ansikt og sa: Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er min ætt, siden du har ført meg helt til nå? 17 Og enda syntes du dette var for lite, Gud. Derfor har du talt om din tjeners ætt langt fram i tiden. Og du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud. 18 Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist meg? Du kjenner jo din tjener. 19 Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort så store ting. 20 Herre, ingen er som du, og det fins ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører. 21 Hvem er som ditt folk Israel? Fins det et eneste folk på jorden som Gud selv kom og fridde ut og gjorde til sitt eget folk? Du skapte deg et navn ved storverk og under da du drev andre folk bort for ditt folk som du fridde ut av Egypt. 22 Du satte ditt folk Israel til å være ditt eget folk til evig tid; og du, Herre, er blitt deres Gud.

23 Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og hans ætt, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt! 24 Ja, la det stå fast! Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel. Og din tjener Davids ætt skal stå urokket for ditt ansikt. 25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg. 26 Ja, Herre, du er Gud, og du har gitt din tjener dette store løftet. 27 Måtte du nå også velsigne din tjeners ætt, så den alltid står urokket for ditt ansikt. For det som du velsigner, Herre, er velsignet til evig tid.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.