Andre Makkabeerbok

Tempelet blir renset

¹ Makkabeus og de som var med ham, tok tilbake tempelet og byen, for Herren gikk foran dem. ² De rev ned altrene som de fremmede hadde oppført på torget, sammen med helligstedene deres. ³ De renset tempelet og laget et nytt brennofferalter. Så slo de ild med steiner og brukte denne ilden da de for første gang på to år bar fram offer. De brente også røkelse, tente lamper og la fram skuebrødene.

⁴ Da dette var gjort, kastet de seg ned med kroppen mot jorden og ba Herren om at de aldri mer måtte bli rammet av slike ulykker, men at han, om de noen gang skulle synde, måtte vise dem til rette med mildhet og ikke gi dem over til gudsbespottere og barbarer fra andre folkeslag.

⁵ Slik gikk det til at på samme dag som tempelet før var blitt vanhelliget av fremmede, nettopp på den dagen ble tempelet også renset. Det var på den tjuefemte dagen i samme måned, det vil si kislev. ⁶ De feiret med glede i åtte dager, akkurat som under løvhyttefesten, og mintes hvordan de for kort tid siden hadde levd oppe i fjellene og i hulene under denne høytiden, akkurat som ville dyr. ⁷ Derfor tok de staver pyntet med løv, friske greiner og palmekvister i hendene og sang lovsanger til ham som hadde latt det lykkes for dem, slik at det stedet som er hans eget, var blitt renset.

⁸ Med enstemmig vedtak besluttet de at hele det jødiske folket hvert år skulle feire disse dagene.

Antiokos Evpator overtar kongsmakten

⁹ Slik var altså slutten for Antiokos med tilnavnet Epifanes.

¹⁰ Nå vil vi fortelle om det som hendte under Antiokos Evpator, sønnen til den ugudelige; vi legger det fram som et sammendrag av de ulykker som fulgte med krigene hans.

¹¹ Da Evpator hadde overtatt kongsmakten, utnevnte han en mann som het Lysias til å stå for riksstyret, mens Protarkos ble utnevnt til stattholder i Koile-Syria og Fønikia. ¹² For Ptolemaios, som ble kalt Makron, hadde gått foran når det gjaldt å ta vare på jødenes rett etter den uretten de tidligere hadde lidd, og han hadde forsøkt å bevare et fredelig forhold til dem. ¹³ Derfor hadde vennene anklaget ham for Evpator. Til stadighet hørte han seg omtalt som forræder fordi han hadde forlatt Kypros, som Filometor hadde betrodd ham, og var gått over til Antiokos Epifanes. Han hadde heller ikke maktet å forvalte sitt embete med verdighet. Derfor tok han gift og gjorde ende på livet.

Judas Makkabeus beseirer idumeerne

¹⁴ Gorgias, som var blitt stattholder i området, holdt en hær av leietropper og benyttet enhver anledning til å føre krig mot jødene. ¹⁵ Sammen med ham var idumeerne, som hadde kontroll over noen strategisk beliggende festninger, til stor plage for jødene. De tok imot dem som hadde måttet flykte fra Jerusalem, og prøvde av alle krefter å holde krigen gående.

¹⁶ Men mennene til Makkabeus ba inderlig til Gud og bønnfalt ham om å være deres allierte. Så marsjerte de raskt mot idumeernes festninger, ¹⁷ gikk til angrep med stor kraft og la dem under seg. De drev tilbake dem som kjempet på muren og hogg ned alle som falt i hendene på dem, de drepte ikke mindre enn 20 000 mann.

¹⁸ Minst 9000 klarte likevel å søke tilflukt i to meget sterke festningstårn som hadde alt som trengtes for å utholde en beleiring. ¹⁹ Makkabeus dro nå til andre steder som trengte ham. Men han etterlot Simon og Josef, og dessuten Sakkaios og hans menn; de var mange nok til å beleire tårnene.

²⁰ Men Simons folk var glad i penger og lot seg bestikke av noen av dem som var i tårnene. Mot en sum på 70 000 drakmer lot de noen slippe unna. ²¹ Da Makkabeus fikk melding om det som hadde hendt, samlet han folkets ledere og anklaget Simons menn for å ha solgt sine brødre for penger da de slapp fiendene deres fri. ²² De hadde altså gjort seg til forrædere, og derfor henrettet han dem. Så inntok han straks de to tårnene. ²³ Han slo i hjel mer enn 20 000 i de to festningene, for han hadde lykken med seg i alt han gjorde med våpen i hånd.

Seieren over Timoteos

²⁴ Timoteos, som var blitt overvunnet av jødene tidligere, samlet en stor mengde med fremmede soldater og mønstret dessuten ikke så rent få ryttere fra Asia. Han kom nå for å innta Judea med våpenmakt.

²⁵ Men de som var med Makkabeus, vendte seg til Gud i ydmyk bønn da Timoteos nærmet seg. De strødde støv på hodet og bandt sekkestrie om livet. ²⁶ Så kastet de seg ned foran foten av alteret og ba Gud om å vise dem nåde, og at han måtte være «en fiende for deres fiender og en motstander for motstanderne», som loven sier med klare ord.

²⁷ Da de var ferdige med bønnen, grep de våpnene og rykket fram et godt stykke fra byen. Men da de var kommet i nærheten av fienden, gjorde de holdt. ²⁸ Nettopp da soloppgangen spredte sitt lys, gikk begge hærene til angrep. Den ene tok sin tilflukt til Herren og stolte på at dette, sammen med deres eget mot, ville gi fremgang og seier, mens den andre bare lot seg lede av raseriet sitt i kampen.

²⁹ Da striden raste som hardest, viste det seg et syn fra Himmelen for fiendene: Fem menn i strålende prakt på hester med gullprydet bissel stilte seg i spissen for jødene. ³⁰ To av dem tok Makkabeus mellom seg og dekket ham med rustningene sine og vernet ham mot å bli såret. Samtidig skjøt de ut en skur av piler og lyn mot fiendene, som ble blendet og helt forvirret; og i full panikk fløy de til alle kanter. ³¹ 20 500 mann ble hogd ned, og dessuten 600 ryttere.

³² Timoteos selv flyktet til en festningsby som het Geser; byen hadde en svært sterk garnison der Kaireas hadde kommandoen. ³³ Men de som var med Makkabeus, var fulle av pågangsmot, og de holdt garnisonen omringet i fire dager. ³⁴ De som var der inne, satte sin lit til at stedet var uinntakelig. De spottet på det groveste og slo om seg med usømmelige skjellsord. ³⁵ Men da den femte dagen brøt fram, var tjue unge menn blant dem som var med Makkabeus, blitt så brennende harme av gudsbespottelsen at de stormet muren med mandig mot og villdyrs raseri, og de hogg ned hver eneste en som falt i hendene på dem. ³⁶ Andre utnyttet denne avledende manøveren til å klatre opp på samme måte og gå til angrep på de som var innesperret. De satte ild på tårnene, tente bål og brente spotterne levende. ³⁷ En tredje gruppe hugget i stykker portene og slapp inn resten av styrken, og kunne dermed raskt innta byen. Timoteos, som hadde gjemt seg i en brønn, slo de i hjel. Det samme gjorde de med hans bror Kaireas og med Apollofanes.

³⁸ Da de hadde fullført alt dette, velsignet de Herren med salmer og takkesanger for hans store velgjerninger mot Israel, og fordi han hadde gitt dem seier.