Seieren over Lysias ved Bet-Sur
1 Lysias, som var kongens formynder og slektning og sto for riksstyret, var svært nedslått over det som hadde hendt. 2 Etter kort tid fikk han samlet en hær på omkring 80 000 og hele kavaleriet. Så rykket han fram mot jødene. Han tenkte å befolke byen med grekere, 3 gjøre tempelet skattepliktig slik som andre folks helligsteder og la øversteprestembetet være til salgs hvert år. 4 Men Guds makt tenkte han ikke på i det hele tatt; for han hadde blitt overmodig på grunn av alle sine titusener av fotfolk, tusener av ryttere og sine 80 elefanter. 5 Han gikk inn i Judea og rykket fram mot Bet-Sur, en landsby med sterke festningsmurer som ligger omkring fem skoinier fra Jerusalem, og la stedet under hardt press.
6 Da de som var sammen med Makkabeus, fikk melding om at Lysias beleiret festningene, vendte de seg sammen med folket til Herren og ba ham under gråt og tårer å sende en god engel til redning for Israel. 7 Makkabeus var selv den første som grep til våpen, og han drev de andre til å våge livet sammen med ham for å komme sine brødre til hjelp. Samlet og villige rykket de ut.
8 Plutselig, mens de ennå var i nærheten av Jerusalem, viste det seg en rytter i spissen for dem. Han hadde hvite klær og svingte våpen av gull. 9 Alle som en velsignet de den barmhjertige Gud og ble fylt av et slikt mot at de var beredt, ikke bare til å gå løs på mennesker, men også på de villeste rovdyr og på murer av jern. 10 Så rykket de fram fullt bevæpnet, sammen med sin himmelske allierte, for Herren hadde vist dem barmhjertighet. 11 Som løver kastet de seg over fiendene og felte 11 000 av dem, dessuten 1600 ryttere, og drev alle de andre på flukt. 12 De fleste av dem berget seg, såret og nakne. Også Lysias selv berget seg ved en vanærende flukt.
Forlik og forhandlinger
13 Men Lysias var ingen dum mann. Etter å ha tenkt fram og tilbake på nederlaget som han hadde lidd, innså han at hebreerne var uovervinnelige fordi den mektige Gud hadde alliert seg med dem. Derfor sendte han bud til dem 14 og ville overtale dem til å slutte forlik på alle rettferdige vilkår. Han ville også overbevise dem om at han kunne tvinge kongen til å bli deres venn.
15 Makkabeus gikk med på alt det Lysias foreslo, han tenkte på hva som var til det felles beste. For alt Makkabeus hadde lagt skriftlig fram for Lysias når det gjaldt jødene, hadde kongen gått med på.
Brev fra Lysias til jødene
16 Jødene hadde fått brev fra Lysias med denne ordlyden:
«Lysias hilser den jødiske befolkningen.
17 Johannes og Absalom, utsendingene deres, har overlevert dette skrivet og bedt om svar på de spørsmål som er lagt fram der. 18 Alt som måtte legges fram for kongen, har jeg formidlet. Det som ellers var mulig, har jeg godtatt. 19 Om dere holder fast ved deres gode vilje mot statsstyret, vil jeg også i fremtiden forsøke å medvirke til at dere får fordeler. 20 Når det gjelder detaljene i dette, har jeg pålagt både utsendingene deres og mine egne utsendinger å forhandle nærmere med dere.
21 Lev vel!
Skrevet den 24. dioskorintios i året 148.»
Brev fra kongen til Lysias
22 Kongens brev hadde følgende innhold:
«Kong Antiokos hilser sin bror Lysias.
23 Vår far har gått til gudene, og nå er det vårt ønske at rikets innbyggere skal få vie seg til sine egne saker i ro og mak. 24 Vi hører at jødene ikke samtykker i å gå over til de greske skikkene som min far innførte, men heller vil holde på sin egen livsførsel, og nå ber de om tillatelse til å ha sine egne skikker og forskrifter. 25 Da vi ønsker at også dette folket skal få leve uten uro, bestemmer vi at tempelet skal føres tilbake til dem, og at de skal få innrette sitt liv etter skikkene fra forfedrene sine.
26 Du gjør derfor vel i å sende melding til dem om dette, og rekke dem høyre hånd, slik at de kan være vel tilfreds når de får kjennskap til vår innstilling og med glede kan ta seg av sine egne saker.»
Brev fra kongen til jødene
27 Kongens brev til folket lød slik:
«Kong Antiokos hilser jødenes eldsteråd og de andre jødene.
28 Går det vel med dere, er det slik vi ønsker det skal være. Selv er vi ved god helse.
29 Menelaos har gjort oss kjent med at dere ønsker å vende hjem igjen og ta dere av deres egne saker. 30 De som nå drar hjem innen den 30. xantikos, skal være garantert sikkerhet mot straffeforfølgelse. 31 Jødene skal kunne benytte sine egne forsyninger og lover som før, og ingen av dem skal på noen måte få vanskeligheter på grunn av det som er gjort i uvitenhet.
32 Jeg sender også Menelaos, så han kan berolige dere.
33 Lev vel!
Skrevet den 15. xantikos i året 148.»
Brev fra romerne til jødene
34 Også romerne sendte et brev til dem. Det hadde følgende innhold:
«Quintus Memmius og Titus Manius, romernes sendemenn, hilser det jødiske folket.
35 Det som kongens slektning Lysias har innvilget dere, er også vi enige i. 36 Men de spørsmålene som han bestemte skulle legges fram for kongen, bør dere se nærmere på. Deretter skal dere straks sende bud til oss, slik at vi kan sette fram forslag som ivaretar deres interesser, for vi er på vei til Antiokia. 37 Send derfor noen til oss snarest, så også vi kan få vite hva dere tenker.
38 God helse!
Skrevet den 15. xantikos i året 148.»