Utveljing og ansvar
1 Høyr dette ordet som Herren talar mot dykk, de israelittar,
mot heile den slekta eg førte opp frå Egypt:
2 Berre dykk ville eg kjennast ved
mellom alle slektene på jorda.
Difor vil eg straffa dykk
for alle syndene dykkar.
Profetkallet tvingar
3 Går vel to i lag
utan å ha ein avtale?
4 Brøler vel løva i skogen
utan å ha eit bytte?
Knurrar ungløva i hòla
utan å ha fanga noko?
5 Fell vel fuglen til jorda
utan at ei felle er sett opp?
Sprett snara frå marka
utan at ho har fanga noko?
6 Gjallar hornet i byen
utan at folket skjelv?
Skjer det ei ulukke i byen
utan at Herren har gjort det?
7 Nei, Herren Gud gjer ikkje noko
utan å openberra sitt løynde råd
for tenarane sine, profetane.
8 Løva brøler
– kven blir ikkje redd?
Herren Gud talar
– kven blir ikkje profet?
Dom over Samaria
9 Lat det høyrast over borgene i Asjdod
og over borgene i Egypt, og sei:
Kom saman på fjella kring Samaria!
Sjå den store forvirringa hos henne
og undertrykkinga i byen!
10 Dei veit ikkje å gjera det rette,
seier Herren.
Dei dyngjer opp vald og ran i borgene sine.
11 Difor seier Herren Gud:
Fienden skal omringa landet,
riva ned festninga di,
borgene skal plyndrast.
12 Så seier Herren:
Som gjetaren bergar
to leggbein eller ein øyreflipp frå løvegapet,
slik skal israelittane bergast,
dei som sit i sofahjørne i Samaria
og på divanar i Damaskus.
13 Høyr og ver vitne mot Jakobs hus!
seier Herren Gud, allhærs Gud.
14 Ja, den dagen eg straffar Israel
for syndene deira,
lèt eg straffa råka altara i Betel.
Altarhorna blir hogne av
og fell til jorda.
15 Då knuser eg både vinterhus og sommarhus.
Elfenbeinshus skal gå til grunne
og store bygningar siga i røys,
seier Herren.