Jerusalems troløshet og straff
1 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 2 Menneske, tal til Jerusalem om alt det avskyelige byen har gjort. 3 Du skal si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Du har ditt opphav og din ætt fra kanaaneernes land. Din far var en amoritt og din mor en hetittisk kvinne. 4 Med din fødsel gikk det slik til: Den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen skåret over; du ble ikke vasket ren med vann, ikke gnidd inn med salt og ikke svøpt i kluter. 5 Ingen hadde medynk med deg, så de gjorde noe slikt for deg, fordi de syntes synd på deg. Nei, de kastet deg ut på marken, fordi de fikk motvilje mot deg den dagen du ble født. 6 Da gikk jeg forbi og så deg der du lå og sprellet i ditt blod. Og jeg sa til deg: «Du som ligger der i ditt blod, skal leve; du skal leve 7 og vokse. Som blomsten på marken gjør jeg deg.» Og du vokste og ble stor, ja, du ble en meget vakker kvinne. Brystene ble faste, og håret vokste. Men du var naken og bar.
8 Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at tiden var kommet for deg, elskovens tid. Så bredte jeg fliken av min kappe over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap og sluttet pakt med deg, og du ble min, lyder ordet fra Herren Gud. 9 Jeg vasket deg med vann, skylte av deg ditt blod og salvet deg med olje. 10 Så kledde jeg deg i fargerike klær, tok på deg sandaler av delfinskinn, bandt lin om ditt hode og hyllet deg i silke. 11 Jeg pyntet deg med smykker, gav deg armbånd om hendene og et kjede om halsen. 12 Jeg gav deg en ring i nesen, øreringer i ørene og en vakker krone på hodet. 13 Så pyntet du deg med gull og sølv og kledde deg i lin, silke og fargerike klær. Du fikk finmel, honning og olje til mat. Du ble strålende vakker og skikket til å være dronning. 14 Blant folkene gikk det ord om din skjønnhet; for den ble fullendt ved all den stas jeg hadde på deg, lyder ordet fra Herren Gud.
15 Men du kjente deg trygg på din skjønnhet og drev hor, fordi du hadde slikt ry. Som horkvinne bød du deg fram til enhver som gikk forbi, og han fikk deg. 16 Du tok noen av klærne dine og la dem på haugene som fargerike tepper. Og der drev du hor, slik det aldri har hendt og aldri mer vil skje. 17 Du tok smykkene dine av sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannfolkbilder, som du drev hor med. 18 Du tok dine fargerike klær og hadde på dem, og min olje og røkelse satte du fram for dem. 19 Brødet som jeg hadde gitt deg, finmelet, honningen og oljen som du hadde fått til mat, satte du fram for dem til en behagelig duft, lyder ordet fra Herren Gud.
20 Dine sønner og døtre som du hadde født meg, tok du og ofret til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor, 21 siden du også slaktet mine sønner og gav dem fra deg, når du lot dem gå gjennom ilden for bildene dine. 22 Og med all din styggedom og utukt mintes du ikke din ungdomstid, da du var naken og bar og lå og sprellet i ditt blod.
23 Så hendte det etter at du hadde gjort så mye ondt – ve, ve deg! sier Herren Gud – 24 at du bygde deg et leie eller en forhøyning på alle torg. 25 På alle gatehjørner bygde du din forhøyning. Der gjorde du din skjønnhet avskyelig, når du åpnet fanget for hver mann som gikk forbi; og stadig drev du hor. 26 Du lå med egypterne, dine kraftige granner, og med all din utukt vakte du min harme.
27 Da rakte jeg hånden ut mot deg og tok tilbake det du skulle ha. Dine fiender, filisternes døtre, som skammet seg over din skjendige atferd, lot jeg gjøre med deg som de ville. 28 Så drev du hor med assyrerne, for du hadde enda ikke fått nok. Ja, selv da fikk du ikke nok. 29 Og du fortsatte med din utukt, helt til kremmerlandet Kaldea. Men heller ikke da fikk du nok.
30 Å, hvor ditt hjerte brant av begjær! lyder ordet fra Herren Gud. At du kunne gjøre alt dette og bære deg at som en frekk skjøge! 31 Du laget et leie på hvert gatehjørne og bygde deg en forhøyning på alle torg. Men du var ikke som andre skjøger, for du brydde deg ikke om skjøgelønn. 32 Du horkvinne, istedenfor å holde deg til mannen din tar du fremmede menn. 33 Alle skjøger får ellers gaver, men du gav lønn til alle dine elskere. Du betalte dem for å komme til deg fra alle kanter og drive hor med deg. 34 Slik gjorde du det motsatte av hva kvinner pleier å gjøre. Det var ingen som løp etter deg, og ingen gav deg skjøgelønn; men selv gav du lønn. Så bakvendt bar du deg at. 35 Derfor, du horkvinne, hør Herrens ord!
36 Så sier Herren Gud: Du tok av deg klærne og viste fram din nakne kropp til dine elskere som du drev hor med, alle dine avskyelige avguder, og du drepte dine barn som du gav til dem. 37 Derfor vil jeg nå samle alle dine elskere som hadde glede av deg, både dem du elsket og dem du hatet. Jeg samler dem rundt deg fra alle kanter og blotter din kropp for dem, så de ser deg helt naken. 38 Så dømmer jeg deg slik kvinner dømmes for ekteskapsbrudd og drap; i harme og brennende iver lar jeg deg bli drept. 39 Jeg overgir deg i elskernes vold, og de skal bryte ned ditt leie og ødelegge dine forhøyninger. De river av deg klærne, tar dine fine smykker, og lar deg ligge der naken og bar. 40 Så samler de en folkemengde mot deg, steiner deg og hogger deg ned med sverd. 41 De brenner opp husene dine og holder dom over deg, mens mange kvinner står og ser på.
Slik gjør jeg ende på din utukt, så du ikke mer kan gi horelønn. 42 Jeg stiller min harme på deg. Så viker min brennende iver fra deg; jeg holder meg i ro og er ikke lenger harm. 43 Fordi du glemte din ungdomstid og gjorde meg harm med alt dette, vil jeg også la deg få igjen for din atferd, sier Herren Gud. Har du ikke gjort andre skammelige ting i tillegg til all din styggedom?
44 Se, alle som bruker ordtak, skal ha dette ordtak om deg: «Som moren, så datteren.» 45 Du er datter av din mor, som ikke brydde seg om mann og barn. Og du er søster av dine søstre, som ikke brydde seg om sine menn og barn. Deres mor var en hetittisk kvinne, og deres far var en amoritt. 46 Din store søster er Samaria, som bor med sine døtre nord for deg. Og din lille søster er Sodoma, som bor med sine døtre sør for deg. 47 Du oppførte deg ikke bare som de og gjorde de samme avskyelige ting, men etter en kort tid bar du deg verre at enn de i alt du tok deg fore. 48 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, din søster Sodoma og hennes døtre gjorde ikke slikt som du og døtrene dine har gjort. 49 Se, hovmod er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i. Hun og døtrene hennes hadde rikelig med brød og levde i ro og trygghet. Men hun sørget ikke for de ulykkelige og fattige. 50 Hovmodige var de og gjorde slikt som jeg har avsky for. Men da jeg så det, drev jeg dem bort.
51 Samaria har ikke syndet halvparten så mye som du. Du har gjort styggere ting enn dine søstre, og med all din styggedom har du vist at de er rettferdigere enn du. 52 Så må du også ta vanæren på deg, du som ved din egen synd har gått god for dine søstre. Fordi du har gjort verre ting enn de, er de rettferdigere enn du. Så skam deg da og bær din vanære, siden du har vist at dine søstre er rettferdigere.
53 Men jeg vil vende lagnaden for Sodoma og hennes døtre og for Samaria og hennes døtre. Og samtidig vil jeg vende lagnaden for deg. 54 Så skal du bære din vanære og skamme deg over alt du har gjort, og således være til trøst for dem.
55 Din søster Sodoma og hennes døtre skal komme i samme stilling som før, likeså Samaria og hennes døtre; og med deg og dine døtre skal det også bli som før. 56 Snakket du ikke mye om din søster Sodoma den tiden du var hovmodig? 57 Det var før din ondskap ble synlig. Men nå er du blitt til spott og spe for Edoms døtre og alle der omkring og for filisternes døtre, som håner deg på alle kanter. 58 Din vanære og all din styggedom må du bære selv, lyder ordet fra Herren.
59 Ja, så sier Herren Gud: Jeg gjør med deg som du gjorde selv da du ringeaktet eden og brøt pakten. 60 Men jeg vil minnes pakten jeg sluttet med deg da du var ung, og opprette en evig pakt med deg. 61 Du skal minnes din ferd og skamme deg når jeg tar dine søstre, både de som er større enn deg, og de som er mindre, og gjør dem til dine døtre, enda de ikke er i pakt med deg. 62 Når jeg oppretter min pakt med deg, da skal du sanne at jeg er Herren. 63 Så skal du minnes det du har gjort, og skamme deg slik at du aldri mer åpner munnen av skam, når jeg tilgir deg alt du har gjort, lyder ordet fra Herren Gud.