Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jakobs velsignelse
49Jakob kalte sine sønner til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i kommende tider:
   
 2 Jakobs sønner, kom sammen og hør,
        hør på Israel, deres far!
   
 3 Ruben, min førstefødte er du,
        min kraft og den første frukt av min manndom,
        fremst i heder, størst i makt.
   
 4 Du bruser over som vannet,
        men du skal ikke ha noe fortrinn.
        For du steg opp i din fars seng,
        da vanæret du den – du lå på mitt leie.
   
 5 Simeon og Levi er brødre.
        Voldsvåpen er deres sverd.
   
 6 Jeg vil ikke møte i deres råd,
        vil ikke være med i deres forsamling.
        For i sinne slo de menn i hjel,
        og egenrådig skamskar de okser.
   
 7 Forbannet være så heftig en harme,
        et sinne så veldig som deres!
        Jeg vil splitte dem i Jakob
        og spre dem utover i Israel.
   
 8 Juda, deg priser dine brødre;
        din hånd tar fiendene i nakken,
        din fars sønner bøyer seg for deg.
   
 9 En løveunge er Juda!
        Fra rov er du kommet hjem, min sønn.
        Han legger seg til ro og strekker seg som løven,
        som løvinnen – hvem våger å vekke ham?
   
10 Kongespir skal ikke vike fra Juda
        eller herskerstav fra hans føtter
        til den rette kongen kommer,
        han som folkene skal lyde.
   
11 Han binder sitt esel i vintreet,
        sin fole ved den edle ranke.
        Han vasker sin kledning i vin,
        sin kjortel i drueblod.
   
12 Hans øyne er mørkere enn vin,
        hans tenner er hvitere enn melk.
   
13 Sebulon bor ved havets kyst,
        ved stranden der skipene legger til,
        med ryggen vendt mot Sidon.
   
14 Jissakar er et sterkbygd esel
        som ligger mellom kløvkurvene.
   
15 Han så at det var godt å hvile,
        og at landet var fagert.
        Da bøyde han nakken under byrden
        og ble en ufri trell.
   
16 Dan skal dømme sitt folk,
        han som de andre Israels stammer.
   
17 Dan skal være en slange ved veien,
        en farlig slange på stien;
        den biter hesten i hælene,
        så rytteren faller bakover.
   
18 – Jeg venter på din frelse, Herre.
   
19 Gad blir overfalt av røverflokker,
        men faller selv i hælene på dem.
   
20 Asjers føde er fet,
        han setter fram kongelige retter.
   
21 Naftali er en hind som løper fritt;
        han taler fagre ord.
   
22 Josef er et ungt frukttre,
        et ungt frukttre ved kilden;
        grenene klatrer opp etter muren.
   
23 Bueskytterne egget ham,
        de skjøt og satte etter ham.
   
24 Men hans bue er fast og sterk,
        smidige er hans armer og hender.
        Han får hjelp av Jakobs Veldige,
        av ham som er hyrden, Israels Klippe,
   
25 av din fars Gud – han skal hjelpe deg,
        Gud Den Allmektige – han signe deg
        med signing fra himmelen oventil,
        med signing fra havdypet der nede,
        med signing fra bryst og morsliv.
   
26 Din fars velsignelser er rikere
        enn de eldgamle fjells velsignelser,
        enn de evige høyders herlighet.
        La dem komme over Josefs hode,
        over issen til ham
        som er høvding blant sine brødre!
   
27 Benjamin er en rovgrisk ulv.
        Om morgenen eter han byttet,
        om kvelden skifter han hærfang.

   
28 Dette er alle Israels stammer, tolv i tallet. Og dette sa deres far til dem da han velsignet dem. Hver av dem gav han en egen velsignelse.
   

Jakobs død og gravferd
29 Jakob sa til sine sønner: «Jeg går nå til mitt folk. Gravlegg meg da hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark! 30 Det er den hulen som er på Makpela-marken, øst for Mamre i Kanaan, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron som gravsted til odel og eie. 31 Der gravla de Abraham og Sara, hans hustru; der gravla de Isak og Rebekka, hans hustru; og der gravla jeg Lea. 32 Marken og hulen der er kjøpt fra hetittene.»
   
33 Da Jakob hadde gitt sine påbud til sønnene, trakk han føttene opp i sengen. Så utåndet han og gikk til sine fedre.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.