Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jerusalems trengsel 29Ve Ariel, Ariel, byen som David beleiret! Legg år til år, la høytider komme og gå! 2 Jeg gjør det trangt for Ariel, det skal bli sorg og sut, da skal byen bli et Ariel for meg. 3 Jeg skal beleire deg som David, omringe deg med voller og reise skanser imot deg. 4 Da blir du bøyd og må tale fra jorden, nede fra støvet kommer ditt ord, som gjenferd fra jorden er din stemme, fra støvet hvisker du ditt ord. 5 De mange frekke skal bli som fint støv, de mange voldsmenn som fykende agner. Plutselig, på et øyeblikk 6 kommer straffen fra Herren over hærskarene, med torden og jordskjelv og tunge drønn, med vindkast og storm og fortærende ild. 7 Som en drøm, et syn om natten, skal de mange folkeslagene være som kjemper mot Ariel, alle som kjemper mot byen og borgen og gjør det trangt for den. 8 Det blir som når den sultne drømmer, og se, der er mat! og han våkner og er like sulten, som når den tørste drømmer, og se, der er drikke! og han våkner utslitt og tørst. Slik skal det gå med de mange folkeslagene som kjemper mot Sion-fjellet. Folket er forblindet 9 Forvirr dere selv og vær forvirret, kleb øynene igjen og vær blinde! Vær fulle, men ikke av vin, sjangle, men ikke av sterk drikk! 10 For Herren har øst over dere en ånd som gir dyp søvn. Han har lukket øynene deres – profetene, og dekket til hodene deres – seerne. 11 For dere har hvert syn blitt som ord i en forseglet bok. Om en gir den til en som forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke, den er forseglet.» 12 Om en gir boken til en som ikke forstår skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg forstår ikke skrift.» 13 Herren sa: Dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og den frykt de har for meg, er et tillært menneskebud. 14 Derfor vil jeg fortsette å forundre dette folket på underlig og underfullt vis. Da skal visdommen til deres vise forgå, og klokskapen til deres kloke skal skjule seg. Pottemakeren og leiren 15 Ve dem som søker ned i dypet, bort fra Herren, for å skjule sin plan! I mørket skjer gjerningene deres. De sier: «Hvem ser oss? Hvem vet om oss?» 16 Dere snur det opp ned! Skal ikke pottemakeren settes høyere enn leiren? Kan verket si om håndverkeren: «Han har ikke laget meg», og karet om pottemakeren: «Han forstår ingenting»? Guds navn skal helliges 17 Om bare en liten stund skal Libanon bli en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog. 18 Den dagen skal de døve høre skrevne ord, og selv i skumring og mørke skal blindes øyne se. 19 Igjen skal de hjelpeløse glede seg i Herren, de fattigste blant mennesker skal juble over Israels Hellige. 20 For det er ute med voldsmannen, borte er spotteren, utryddet er alle ondskapens voktere, 21 de som med sitt ord dømte folk skyldige, la snarer for den som hevdet retten i byporten, og med tomme ord drev rettferdige bort. 22 Derfor, så sier Herren til Jakobs hus, han som fridde Abraham ut: Nå skal ikke Jakob bli til skamme, nå skal ikke ansiktet hans blekne mer. 23 For når han og barna hans ser det mine hender har gjort blant dem, da skal de hellige mitt navn, de skal hellige ham som er Jakobs Hellige, og skjelve for Israels Gud. 24 De som går seg vill i ånden, skal få innsikt, og de som murrer, skal få lærdom. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
06. juni 2023
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. ... Vis hele teksten
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. ... Vis hele teksten
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. 25Men no når trua er komen, er vi ikkje lenger under vaktaren. 26De er alle Guds born ved trua, i Kristus Jesus. 27For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus. 28Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. De er alle éin i Kristus Jesus. 29Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden.
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. ... Vis hele teksten
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. 25Muhto dál go osku lea boahtán, de mii eat leat šat bagadeaddji vuolde. 26Dii lehpet buohkat Ipmila mánát, go oskubehtet Kristus Jesusii. 27Buohkat dii geat lehpet gásttašuvvon Kristusii, lehpet gárvodan Kristusa. 28Dás ii leat juvddálaš iige greikalaš, ii šlávva iige friddja, ii olmmái iige nisson, dasgo dii buohkat lehpet okta Kristus Jesusis. 29Ja jos dii gullabehtet Kristusii, de dii lehpet Abrahama nálli ja árbbolaččat lohpádusa mielde.