Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren velsigner Israel
44Hør nå, Jakob, min tjener,
        Israel, som jeg har utvalgt!
   
 2 Så sier Herren, din skaper,
        han som har formet deg
        og hjulpet deg helt fra mors liv av:
        Vær ikke redd, min tjener Jakob,
        Jesjurun, du som jeg har utvalgt!
   
 3 Jeg øser vann på den tørstende jord
        og lar bekker risle over det tørre.
        Min Ånd vil jeg utøse over din ætt,
        min velsignelse over din etterslekt.
   
 4 De skal vokse opp som siv mellom vann,
        som popler ved bekkefar.
   
 5 En skal si: «Jeg tilhører Herren»,
        en annen skal kalle seg med Jakobs navn.
        En skal skrive i sin hånd: «For Herren»,
        og Israel skal han få som hedersnavn.

Historiens herre
 6 Så sier Herren,
        Israels konge og forløser,
        Herren, Allhærs Gud:
        Jeg er den første, og jeg er den siste,
        foruten meg er det ingen Gud.
   
 7 Hvem er som jeg?
        La ham melde seg og fortelle,
        ja, legge fram for meg det som har hendt
        helt fra jeg skapte det første folk.
        Og la ham si dem det som siden skal hende.
   
 8 Frykt ikke, bli ikke forferdet!
        Har jeg ikke for lenge siden
        kunngjort og fortalt deg det?
        Dere er mine vitner.
        Er det noen Gud ved siden av meg?
        Jeg vet ikke om noen annen klippe.

Det er dårskap å lage gudebilder
 9 De som lager gudebilder, duger ikke,
        deres kjære guder kan ikke hjelpe.
        Deres vitner verken ser eller skjønner,
        derfor blir de til skamme.
   
10 Hvem lager en gud og støper et bilde
        uten å vente seg gagn av det?
   
11 Alle som dyrker det, blir til skamme;
        de som lager det, er bare mennesker.
        La dem alle samles og tre fram!
        De skal alle fylles av skrekk og skam.

   
12 Smeden arbeider med meiselen og strever ved kullilden. Han former bildet med hammer og lager det til med sin sterke arm. Han blir sulten, og kreftene svikter. Han blir tørst og mister sin styrke. 13 Treskjæreren spenner ut målesnoren og tegner bildet med kritt. Han risser det opp med en passer og former det med skavjern, så lager han det til i skikkelse av en mann, et vakkert menneske, og setter det i et hus. 14 Han hogger ned sedertrær, og han velger seg en steineik eller eik, som har vokst seg sterk blant trærne i skogen. Han har også plantet laurbærtrær, og regnet får alt til å vokse. 15 Mannen bruker dette til brensel. Noe tar han til oppvarming, og noe fyrer han opp med når han skal bake brød. Men han lager også en gud, som han kaster seg ned for, former et gudebilde, som han bøyer seg for. 16 Halvparten av treet brenner han på ilden. Over glørne steker han kjøtt, spiser og blir mett. Så varmer han seg og sier: «Å, jeg blir varm, jeg merker ilden!» 17 Resten gjør han til en gud, et gudebilde, som han bøyer seg for. Han kaster seg ned, ber til det og sier: «Frels meg, for du er min gud!»
   
18 Slike folk verken skjønner eller fatter noe. Deres øyne er klint igjen, så de ikke kan se; deres hjerter er sløvet, så de ikke forstår. 19 Mannen tenker seg ikke om og har ikke vett og forstand til å si: «Halvparten av treet brente jeg opp, og så bakte jeg brød over glørne, stekte kjøtt og spiste det. Og så skulle jeg lage en styggedom av resten og bøye meg ned for en trekubbe!» 20 Bare aske er det han jager etter. Hans forvirrede hjerte har ført ham vill, så han ikke berger seg og sier: «Er det ikke løgn det jeg har i min høyre hånd?»
   

Jeg løser deg ut
21 Legg deg dette på sinne, Jakob,
        husk det, Israel, for du er min tjener.
        Jeg har dannet deg, du er min tjener,
        Israel, du blir ikke glemt av meg.
   
22 Jeg stryker dine overtredelser bort som en tåke
        og dine synder som en sky.
        Vend om til meg, jeg løser deg ut.
   
23 Rop av jubel, du himmel,
        for Herren har grepet inn,
        jordens dybder, rop av fryd!
        Bryt ut i jubel, alle fjell,
        du skog med alle dine trær!
        Ja, Herren forløser Jakob
        og viser sin herlighet på Israel.

Jerusalem skal gjenreises
24 Så sier Herren, din forløser,
        som helt fra mors liv formet deg:
        Jeg er Herren, som skapte alt,
        som alene spente himmelen ut
        og bredte ut jorden uten hjelp.
   
25 Varseltydernes tegn gjør jeg virkningsløse,
        jeg lar spåmennene bli til narr.
        Jeg gjendriver vismennene
        og gjør deres visdom til dårskap.
   
26 Men jeg stadfester mine tjeneres ord
        og gjennomfører den plan
        som mine sendebud har forkynt.
        Om Jerusalem sier jeg:
        «Der skal det bo folk,»
        og om byene i Juda:
        «De skal bygges opp igjen;
        jeg skal reise dem av ruiner.»
   
27 Til havdypet sier jeg: «Bli tørt!
        Jeg tørrer ut dine strømmer.»
   
28 Om Kyros sier jeg: «Han er min hyrde,
        han skal fullføre alt det jeg vil;
        han skal si om Jerusalem: Byen skal bygges!
        og om templet: Det skal bli grunnlagt på ny!»
        
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.