Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens tjener vitner om sitt kall
49Hør på meg, dere fjerne kyster,
        lytt, dere folk langt borte!
        Fra mors liv av har Herren kalt meg,
        før jeg ble født, har han nevnt mitt navn.
   
 2 Han har gjort min munn til et kvast sverd
        og skjult meg i skyggen av sin hånd.
        Han har gjort meg til en spiss pil
        og holder meg gjemt i sitt kogger.
   
 3 Han sa til meg: «Du er min tjener, Israel,
        på deg vil jeg vise min herlighet.»
   
 4 Men jeg sa: «Jeg har strevd forgjeves,
        til ingen nytte har jeg brukt opp min kraft.
        Min rett er likevel hos Herren,
        min lønn er hos min Gud.»
   
 5 «Og nå,» sier Herren,
        som fra jeg var i mors liv
        har formet meg til sin tjener
        for å føre Jakob tilbake til ham
        og samle Israel hos ham
        – jeg er æret i Herrens øyne,
        min Gud er blitt min styrke,
   
 6 «det er ikke nok at du er min tjener
        som skal reise opp igjen Jakobs stammer
        og føre de bevarte av Israel tilbake.
        Jeg gjør deg til et lys for folkeslag,
        så min frelse kan nå til jordens ende.»

Hjem fra fangenskapet
 7 Så sier Herren, folkets forløser,
        Israels Hellige,
        til ham som er foraktet og avskydd av folk,
        en trell under dem som har makten:
        Konger skal se det og reise seg,
        fyrster skal kaste seg til jorden,
        for Herrens skyld, han som er trofast,
        for Israels Hellige, som valgte deg ut.
   
 8 Så sier Herren:
        Jeg bønnhører deg i nådens tid
        og hjelper deg på frelsens dag.
        Jeg har formet deg
        og gjort deg til en pakt for folket,
        for at du skal reise landet på fote
        og skifte ut eiendommer som ligger øde,
   
 9 og si til fangene: «Gå ut!»
        til dem som er i mørket: «Kom fram!»
        De skal finne mat langs veiene
        og beite på alle snaue høyder.
   
10 De skal ikke sulte og ikke tørste,
        verken sol eller hete skal skade dem.
        For han som har barmhjertighet med dem,
        han skal føre dem
        og lede dem til kildevell.
   
11 Jeg gjør alle fjell til farbar vei,
        mine kongsveier skal bygges høyere.
   
12 Se, der kommer de langveisfra,
        noen fra nord og noen fra vest
        og noen fra Sinim-landet.
   
13 Fryd deg, himmel, og juble, du jord,
        bryt ut i gledesrop, dere fjell!
        For Herren trøster sitt folk
        og viser barmhjertighet
        mot de hjelpeløse som hører ham til.

Herren glemmer ikke Sion
14 Sion sier: «Herren har forlatt meg,
        min Gud har glemt meg.»
   
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn
        og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
        Og selv om en mor kan glemme,
        så vil jeg aldri glemme deg.
   
16 Jeg har tegnet deg i mine hender,
        dine murer står alltid for mine øyne.
   
17 De som skal bygge deg, kommer løpende,
        og de som rev deg ned og la deg øde,
        drar bort fra deg.
   
18 Løft dine øyne og se deg omkring!
        De samler seg alle og kommer til deg.
        Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren,
        skal du ta dem på deg som et smykke,
        lik en brud skal du binde dem om deg.
   
19 Ja, dine ruiner og øde tomter
        og landet som ligger i grus,
        blir nå for trangt for dem som bor der.
        Og borte er de som ville utslette deg.
   
20 De barna du fikk da du var barnløs,
        skal enda en gang si til deg:
        «Dette stedet er for trangt for meg.
        Gi plass, så jeg kan bo her!»
   
21 Da skal du si med deg selv:
        «Hvem har født meg disse?
        Jeg var barnløs og ufruktbar,
        landflyktig og fordrevet.
        Hvem har da fostret disse?
        Jeg var ensom tilbake,
        hvor kommer disse fra?»
   
22 Så sier Herren vår Gud:
        Jeg løfter min hånd til tegn for folkeslagene
        og reiser mitt merke for folkene.
        Så kommer de med dine sønner på armen
        og bærer dine døtre på skuldrene.
   
23 Konger skal være dine fosterfedre,
        deres dronninger skal fostre deg.
        De skal kaste seg til jorden for deg
        og slikke støvet for dine føtter.
        Da skal du skjønne at jeg er Herren,
        og at de som setter sitt håp til meg,
        aldri skal bli til skamme.
   
24 Kan noen ta byttet fra en kriger,
        kan fanger slippe fra en voldsmann?
   
25 Ja, så sier Herren:
        Fanger skal tas fra krigeren,
        og byttet skal berges fra voldsmannen.
        Jeg vil kjempe mot dem som strir mot deg,
        og dine barn vil jeg frelse.
   
26 Jeg lar dem som undertrykte deg,
        ete sitt eget kjøtt
        og drikke sitt blod som druesaft.
        Alle mennesker skal skjønne
        at jeg er Herren, din frelser,
        Jakobs Veldige, din forløser.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.