Babylon får sin straff
1 Så sier Herren:
Jeg reiser
en ødeleggende storm
mot Babylon og dem som bor i Leb-Kamai.
2 Jeg sender folk til å spre babylonerne,
likesom når en renser korn.
De skal legge landet øde,
når de overfaller det fra alle kanter
den dagen ulykken kommer.
3 Skytteren skal ikke spenne buen
og ikke briske seg i sin brynje.
Skån ikke byens unge menn,
bannlys hele dens hær!
4 Menn skal drepes og falle i Kaldea,
gjennomboret ligger de på gatene.
5 Israel og Juda er ikke blitt som enker,
forlatt av sin Gud, Herren, Allhærs Gud,
enda deres land er fullt av skyld
mot Israels Hellige.
6 Flykt fra Babylon, berg dere alle!
Mist ikke livet når byen får sin straff.
Dette er hevnens tid for Herren;
han gir dem igjen for det de har gjort.
7 Babel var et gullbeger i Herrens hånd
og gjorde hele verden drukken.
Folkeslagene drakk av vinen,
derfor oppførte de seg som gale.
8 Brått er Babel falt og knust.
Bryt ut i klagerop over henne!
Hent balsam for hennes sår,
kanskje kan de leges.
9 «Vi prøvde å lege Babel,
men hun var uhelbredelig.
La henne ligge, så vi kan gå,
hver til sitt eget land.
For dommen over henne når til himmelen,
den rekker opp til skyene.»
10 Herren har vist at vi var uskyldige.
Kom, la oss fortelle på Sion
hva Herren vår Gud har gjort.
11 «Gjør pilene kvasse, fyll koggerne!»
Herren har tilskyndet mederkongen;
for han akter å ødelegge Babylon.
Dette er Herrens hevn,
han vil hevne sitt tempel.
12 Løft banner mot Babylons murer,
gjør vaktholdet sterkere,
sett ut vakter og legg noen i bakhold!
For Herren har tenkt ut en plan
og setter i verk det han har talt
mot innbyggerne i Babylon.
13 Du som bor ved de store elver
og er så rik på skatter,
nå er enden kommet for deg,
din livstråd blir skåret av.
14 Herren, Allhærs Gud,
har sverget ved seg selv:
Jeg skal fylle deg med mennesker,
talløse som en gresshoppesverm.
De skal sette i jubelrop mot deg.
15 Herren skapte jorden med sin kraft,
han grunnla fastlandet i sin visdom
og utspente himmelen med kyndig hånd.
16 Når han tordner, bruser vannet i himmelen,
han lar skyer stige opp fra jordens ende,
han lar lynene blinke og regnet falle
og sender vinden fra dens opplagsrom.
17 Alle mennesker er dumme
og uforstandige.
Hver gullsmed må skamme seg
over sine gudebilder,
hans støpte bilder er løgn,
det er ikke ånd i dem.
18 Gagnløse er de, et verk som spottes,
i regnskapsstunden er det ute med dem.
19 Slik er ikke han som er Jakobs del,
for det er han som skaper alt.
Israel er hans egen stamme,
Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
Herrens hammer
20 Du er min hammer, mitt stridsvåpen.
Med deg knuser jeg folkeslag
og ødelegger kongeriker.
21 Med deg knuser jeg hest og rytter,
knuser vogn og kjørekar.
22 Med deg knuser jeg mann og kvinne,
knuser gammel og ung,
knuser gutt og pike.
23 Med deg knuser jeg gjeter og buskap,
knuser bonden og hans okser,
knuser stattholdere og styresmenn.
24 Men mot Babylon
og mot alle som bor i Kaldea,
gjør jeg gjengjeld, mens dere ser på,
for alt det onde de gjorde mot Sion,
lyder ordet fra Herren.
25 Jeg kommer mot deg, du ødeleggende fjell,
som forderver hele jorden, sier Herren.
Jeg retter hånden ut imot deg,
velter deg ned fra fjellknausene
og gjør deg til et utbrent berg.
26 Ingen stein skal tas fra deg
og brukes til hjørnestein eller grunnmur.
Til evig ørken skal du bli,
lyder ordet fra Herren.
Kamp mot babylonerne
27 Løft et banner på jorden,
blås i horn blant folkene,
innvi folkeslagene
til kamp mot Babylonia!
Kall kongeriker sammen mot landet,
Ararat, Minni og Asjkenas.
Innsett en hærfører over dem!
La hester rykke fram
som bustete gresshopper!
28 Innvi folkeslagene
til kamp mot Babylonia,
Medias konge og stattholdere,
alle styresmennene der
og hele landet kongen rår over!
29 Jorden skjelver og vrir seg;
for nå setter Herren i verk
de planer han har mot Babylonia:
å gjøre landet til en ørken
hvor ingen mennesker kan bo.
30 Krigerne i Babylon
har holdt opp å kjempe,
de sitter stille i borgene.
Deres kraft er borte,
de er blitt som kvinner.
Det er satt ild på boligene i byen,
og bommene der er brukket.
31 Den ene løper renner mot den andre,
ett sendebud møter et annet
når de skal gi babylonerkongen melding
om at byen er inntatt fra alle kanter,
32 at vadestedene er tatt
og bolverkene brent
og stridsmennene grepet av redsel.
33 Ja, så sier Herren,
Allhærs Gud, Israels Gud:
Nå ligner Babels datter
en treskeplass som er trampet hard.
Det er bare en liten stund igjen,
så kommer høsten for henne.
Herrens hevn
34 Babylonerkongen Nebukadnesar
har fortært og utsuget meg
og satt meg til side som et tomt kar.
Som et sjøuhyre slukte han meg,
fylte sin mage med mitt beste kjøtt,
og siden slengte han meg bort.
35 La den urett og skade jeg har lidd,
komme over babylonerne,
sier de som bor i Sion.
La dem som bor i Kaldea,
få bøte for mitt liv,
sier innbyggerne i Jerusalem.
36 Derfor sier Herren:
Se, jeg fører din sak
og fullbyrder hevnen for deg.
Jeg tørrlegger elven i Babylonia
og tørker ut dens kilder.
37 Babylon skal bli til en steinrøys,
et tilholdssted for sjakaler,
et sted til skremsel og spott,
hvor ingen mennesker bor.
38 De brøler alle som unge løver
og knurrer som løveunger.
39 Når de brenner av begjær,
gjør jeg i stand et drikkelag for dem.
Jeg gjør dem så drukne at de sovner,
de faller i en evig søvn,
som de ikke skal våkne av,
lyder ordet fra Herren.
40 Jeg fører dem til slakting som lam,
som værer og bukker.
41 Å, at Sjesjak er erobret og hærtatt,
byen som var lovprist
over hele jorden!
Å, at Babylon er blitt
et skremsel blant folkeslagene!
42 Havet har steget opp over Babylonia
og dekket landet med sine larmende bølger.
43 Byene der er blitt til ørken,
til et tørt og øde land.
Ikke et menneske holder til i dem,
og ingen drar igjennom dem.
44 Jeg hjemsøker Bel i Babylon;
det som han har slukt,
drar jeg ut av munnen på ham.
Folkeslag skal ikke lenger
komme strømmende til ham.
Også Babylons mur er falt.
45 Mitt folk, dra ut av byen!
Enhver må berge sitt liv
for Herrens brennende vrede.
46 Mist ikke motet, og bli ikke redde
når rykter brer seg i landet,
når en hører én ting det ene år
og noe annet det neste,
når det rår vold og urett her på jorden
og hersker reiser seg mot hersker.
47 Se, derfor skal dager komme
da jeg hjemsøker Babylons gudebilder,
så hele landet blir til skamme,
og alle menn blir drept og faller.
48 Himmel og jord og alt som er i dem,
skal triumfere over Babylon,
når folk fra nord rykker fram mot byen
og herjer den, lyder ordet fra Herren.
49 Babylon må falle
til hevn for de drepte i Israel,
likesom folk over hele jorden
ble drept og falt for Babylons skyld.
50 Dere som kom unna sverdet,
dra bort, bli ikke stående her!
Kom Herren i hu i landet langt borte
og ha omtanke for Jerusalem!
51 «Vi skammet oss,
for vi fikk høre spottord,
skamrødmen dekket vårt ansikt;
for fremmede har trengt inn
i helligdommen, Herrens hus.»
52 Derfor skal dager komme, sier Herren,
da jeg hjemsøker Babylonias gudebilder;
i hele landet skal sårede stønne.
53 Om Babel stiger opp til himmelen
og gjør sin høyborg utilgjengelig,
skal jeg sende folk som herjer den,
lyder ordet fra Herren.
54 Hør skriket som lyder fra Babylonia,
et veldig brak fra kaldeernes land.
55 Det er Herren som ødelegger Babylonia
og gjør ende på all støyen i landet.
Bølger bruser som en mektig flom,
det høres dur og drønn av dem.
56 For mot Babylonia kommer
en fiende som herjer;
krigerne der blir tatt til fange,
og buene deres blir knekket.
For Herren er en Gud som gjør gjengjeld,
i fullt mål gir han igjen.
57 Jeg gjør deres høvdinger og vismenn drukne,
deres stattholdere, styresmenn og krigere med.
De skal falle i en evig søvn,
som de ikke våkner av, sier Kongen
– Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
58 Så sier Herren, Allhærs Gud:
Babylons tykke murer
skal rives ned til grunnen
og de høye portene brennes.
Så har folkene ingen ting igjen for sitt strev,
det slekter har stridd med, går opp i flammer.
Jeremias budskap til Babylon
59 Dette er det oppdrag profeten Jeremia gav Seraja, sønn av Neria, Maksejas sønn, da han drog til Babylonia sammen med Juda-kongen Sidkia, i det fjerde året han var konge. Det var Seraja som sørget for innkvartering.
60 Jeremia hadde skrevet opp i en bok all den ulykke som skulle ramme Babylon. Det er alle de ordene som her er skrevet om byen. 61 Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, skal du sørge for å lese opp alt dette. 62 Du skal si: «Herre, du har talt mot dette stedet og truet med å ødelegge det, så ingen kan bo der, verken folk eller fe. Det skal bli til ørken for alltid.» 63 Når du så er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den, kaste den ut i Eufrat 64 og si: «Slik skal Babylon synke og aldri komme opp igjen.» For jeg sender ulykke over byen.
Her ender Jeremias ord.