De rettferdiges håp og de ugudeliges straff
1 De rettferdiges sjeler er i Guds hånd;
ingen pine skal røre dem.
2 I de tåpeliges øyne er de døde;
deres utgang av livet blir sett på som en ulykke,
3 deres bortgang fra oss som en utslettelse.
Men de har fred.
4 Slik menneskene så det, ble de straffet;
selv er de fylt av håp om udødelighet.
5 Etter kort tid med tukt skal de møte stor godhet,
for det var Gud som prøvde dem,
han fant at de var ham verdige.
6 Som gull i en smelteovn prøvde han dem,
som et brennoffer tok han imot dem.
7 Når tiden kommer da han ser på dem, skal de skinne klart.
Som gnister i tørt gress skal de fare fram.
8 De skal dømme fremmede folk og styre andre folkeslag.
Herren skal være kongen deres til evig tid.
9 De som har satt sin lit til ham, vil erkjenne sannheten,
de som er tro i kjærlighet, vil bli hos ham,
for nåde og miskunn venter hans utvalgte,
og han ser sine hellige.
10 Men de ugudelige skal få den straffen som tankene deres fortjener;
de overså den rettferdige og forlot Herren.
11 Ynkelig er den som forakter visdom og opplæring.
Forgjeves er håpet til slike mennesker, arbeidet deres er gagnløst,
og det de gjør, er til ingen nytte.
12 Konene deres er dumme,
barna deres er onde,
forbannet er etterslekten deres.
13 Salig er den barnløse som er urørt,
salig er hun som ikke har hatt samleie i synd.
Hun skal få livsfrukt når Gud ser sjelene.
14 Salig er evnukken som aldri har gjort noe lovbrudd med hånden
og aldri tenkt noe ondt som går imot Herren.
Det skal gis ham en særskilt nådelønn for troskap,
en herlig arv i Herrens tempel.
15 For ærlig strev gir herlig frukt,
og klokskapens rot visner aldri.
16 Men barn av ekteskapsbrytere skal aldri bli modne,
avkom av et samleie i strid med loven, skal bli utslettet.
17 Selv om de lever lenge, skal de ikke regnes for noe,
æreløs blir deres alderdom til sist.
18 Og hvis de dør unge, har de ikke noe håp,
og heller ingen trøst på avgjørelsens dag.
19 Vond blir slutten for en urettferdig slekt.