Vi er vant til at vi må brette ut seirene våre. Hvis ingen har hørt om det, så har det ikke skjedd. Men hva om noe, kanskje det mest verdifulle for oss, bare skal være for oss selv?
En historie har blitt hos meg i mange år, uten at jeg skjønner helt hvorfor. For den er ganske lite spektakulær. Det var to damer som kjente hverandre: en yngre og en eldre. Den yngre gikk regelmessig til veiledning hos den eldre. Det var fint, men igjen ikke spektakulært. Det var lavmælte møter uten store overskrifter. Den eldre var en god samtalepartner, men det var ikke noe veldig bemerkelsesverdig ved henne.
En natt drømte den yngre om den eldre. I drømmen befant de seg begge i et hus, og den eldre åpnet en ganske skjult dør som åpnet ut til en hemmelig hage. Igjen: det var ikke noe storslagent, det var en ganske alminnelig kjøkkenhage. Men det som var ualminnelig, var gleden og stoltheten som lyste i ansiktet til den eldre da hun holdt opp saftige, dyprøde, hjemmegrodde tomater. Det var en glede som berørte og smittet over på den yngre.
Det var hele drømmen. Men den neste dagen fikk den yngre vite at den eldre hadde dødd den natten.
Jeg tror det som gjør at jeg husker den historien, er den hemmelige gleden. Vi er vant til at vi må vise fram skattene våre, brette ut seirene våre. Hvis ingen har hørt om det, så har det ikke skjedd. Men hva om noe, kanskje det mest verdifulle for oss, skal være bare for oss selv? Men at nettopp den gode hemmeligheten likevel merkes hos de rundt oss, siver ut som en behagelig duft?
Blant de mange merkelige tingene ved Jesus, er at han ofte ber folk holde kjeft om de mest dramatiske hendelsene og innsiktene de får i møte med ham. Men samtidig – eller kanskje nettopp derfor – bobler det opp en forundring og glede over hvem Jesus er.
19Og til ham sa kongen: ‘Du skal ha fem byer under deg.’ 20Så kom det enda en. Han sa: ‘Herre, her er pundet ditt, jeg har hatt det liggende i et tørkle. 21Jeg var redd deg, for du er en streng mann som tar ut det du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.’ 22Han svarte: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann som tar ut det jeg ikke har satt inn, og høster det jeg ikke har sådd. 23Hvorfor overlot du ikke da pengene mine til en som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake?’ 24Og han sa til dem som sto der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti fra før!’ 25‘Herre’, sa de, ‘han har jo ti pund.’ 26‘Ja, men jeg sier dere: Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 27Men disse fiendene mine, som ikke ville ha meg til konge, dem skal dere føre hit og hugge dem ned foran øynene på meg.’» 28Da han hadde sagt dette, gikk han videre på sin vei opp mot Jerusalem. 29Og da han kom nær Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted 30og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og lei den hit! 31Og om noen spør dere: ‘Hvorfor løser dere den?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for den.’» 32De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. 33Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» 34«Herren har bruk for den», svarte de. 35Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot Jesus sette seg opp. 36Og der han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien. 37Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte: 38« Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!» 39Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» 40Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
Er det noen gleder i livet ditt som ikke skal være nyttige for noe som helst?
Kanskje noen vennskap, hobbyer, fysiske steder, gjenstander?
Gjør det litt vondt ikke å fortelle om dem (enten fysisk eller i sosiale medier eller hvor det skulle være)?
Hva skjer med de gledene og med deg dersom de forblir hemmelige?
