Ukraina flaggRedder Bibelen liv i Ukraina?
Finn ut mer
Gå til forsiden

Første Krønikebok

21

Folketelling og pest

1 Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet. 2 Da sa David til Joab og de andre hærførerne: «Gå og tell israelittene fra Be'er-Sjeba til Dan og la meg få melding, så jeg kan vite hvor mange de er.» 3 Joab svarte: «Måtte Herren la sitt folk øke, så det blir hundre ganger så tallrikt som nå! Er de ikke alle dine tjenere, herre konge? Hvorfor krever du da dette, min herre? Hvorfor skal dette føre skyld over Israel?» 4 Kongen stod likevel fast på det han hadde sagt, og gav ikke etter for Joab.

Så drog Joab av sted og fór omkring i hele Israel. Da han kom tilbake til Jerusalem, 5 la han fram for kongen det tallet folketellingen hadde gitt. I hele Israel var det elleve hundre tusen våpenføre menn og i Juda fire hundre og sytti tusen. 6 Levi og Benjamin hadde han ikke tatt med i tellingen; for Joab syntes det var en avskyelig befaling kongen hadde gitt.

7 Det som hadde hendt, var ondt i Guds øyne; derfor ville han straffe Israel. 8 Da sa David til Gud: «Jeg gjorde en stor synd da jeg lot dette skje. Nå må du tilgi din tjener den misgjerning han har gjort. Jeg har båret meg tåpelig at.» 9 Men Herren talte til Gad, Davids seer: 10 «Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, så skal jeg gjøre det du vil.» 11 Gad gikk til David og sa til ham: «Så sier Herren: Nå kan du velge, 12 enten hungersnød i tre år, eller at du må være på flukt for fiendene dine i tre måneder, uten at du kommer unna deres sverd, eller at pesten, Herrens sverd, farer over landet i tre dager, og at Herrens engel volder ødeleggelse i hele Israels rike. Tenk nå etter hva jeg skal svare ham som har sendt meg.» 13 David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La meg da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»

14 Så lot Herren en pest komme over Israel, og det døde sytti tusen mann av folket. 15 Gud sendte engelen til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da han skulle til å gjøre det, fikk Herren se det. Da endret han sin plan og stanset ulykken. Han sa til engelen som herjet: «Det er nok! Ta nå hånden tilbake!» Herrens engel stod da på treskevollen til jebusitten Ornan. 16 Da David så opp, fikk han øye på Herrens engel som stod mellom himmel og jord, med løftet sverd, som han rakte ut mot Jerusalem. David og de eldste som var kledd i botsdrakt, kastet seg da til jorden. 17 Og David sa til Gud: «Å, jeg som gav påbud om at folket skulle telles! Det er jeg som har syndet og båret meg ille at. Men disse som er min hjord, hva ondt har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min ætt, men spar ditt folk for pesten!»

18 Da sa Herrens engel til Gad at han skulle be David gå opp til jebusitten Ornans treskevoll og reise et alter for Herren der. 19 Og David gikk dit, slik som Gad hadde sagt i Herrens navn. 20 Ornan holdt nettopp på å treske hvete. Da han snudde seg, fikk han se engelen, og de fire sønnene som var med ham, gjemte seg. 21 Da David kom, så Ornan opp, og fikk øye på kongen. Straks gikk han bort fra treskevollen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden. 22 Da sa David til ham: «La meg få treskevollen din, så jeg kan bygge et alter for Herren der. La meg få den for full pris, så folket kan bli befridd for pesten.» 23 «Bare ta den!» sa Ornan. «Min herre kongen må gjøre det han synes er best. Her gir jeg deg oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeoffer. Alt skal være en gave fra meg.» 24 Men kong David svarte: «Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt, og gi det til Herren; jeg vil ikke bære fram brennoffer som jeg har fått for ingenting.» 25 Så veide David opp seks hundre sekel gull og gav Ornan for treskevollen. 26 Han bygde et alter for Herren der og bar fram brennoffer og måltidsoffer. Da han ropte til Herren, svarte han ham med ild som kom fra himmelen og fór ned på brennofferalteret. 27 Så sa Herren til engelen at han skulle stikke sverdet i sliren igjen. 28 Da David så at Herren hadde hørt hans bønn på jebusitten Ornans treskevoll, ofret han der. 29 Herrens møtetelt som Moses fikk laget i ørkenen, og brennofferalteret stod den gang på haugen i Gibeon. 30 Men David torde ikke gå dit og søke Gud, for han var slått av redsel for sverdet til Herrens engel.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.