Vigslingen av templet
1 Da Salomo hadde endt sin bønn, fór det ild ned fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset. 2 Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi det var fylt av Herrens herlighet. 3 Da alle israelittene så at ilden fór ned, og at Herrens herlighet kom over huset, falt de på kne med ansiktet mot steingulvet og tilbad og priste Herren, fordi han er god og hans miskunn varer evig.
4 Så ofret kongen og hele folket slaktoffer til Herren. 5 De slaktofrene kong Salomo bar fram, var 22 000 okser og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og hele folket Guds hus. 6 Prestene stod på sine plasser, og levittene brukte de musikkinstrumentene som kong David hadde fått laget, til å prise Herren med, «for hans miskunn varer evig»; for David lot dem fremføre lovsangen. Og prestene var oppstilt midt imot levittene og blåste i trompeter, mens hele Israel stod.
7 Så vigslet Salomo den midtre delen av forgården foran Herrens hus. Der bar han fram brennofrene og fettstykkene av måltidsofferet. For bronsealteret som Salomo hadde laget, kunne ikke romme både brennofferet, grødeofferet og fettstykkene. 8 I sju dager holdt Salomo høytid den gang, og hele Israel med ham. Det var en stor forsamling som var kommet sammen helt fra Lebo-Hamat til Egypterbekken. 9 Den åttende dagen holdt de en høytidssamling. Vigslingen av alteret hadde de feiret i sju dager og høytiden i sju dager. 10 Den tjuetredje dagen i den sjuende måneden lot kongen folket dra hjem igjen. De var glade og vel til mote for alt det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel.
Guds svar på Salomos bønn
11 Da Salomo var ferdig med templet og slottet, og det hadde lykkes ham å fullføre alt det han hadde satt seg fore å gjøre både i Herrens hus og i sitt eget, 12 viste Herren seg for ham om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og har utvalgt meg dette sted til offersted. 13 Nå kan det hende at jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, og befaler gresshoppene å gnage av landet eller sender pest iblant mitt folk. 14 Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land. 15 Nå vil jeg ikke lukke øynene, men lytte til hver bønn som stiger opp fra dette sted. 16 Jeg har utvalgt og vigslet dette hus for at mitt navn skal bo der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være vendt mot det. 17 Så sant du vandrer for mitt åsyn, slik din far David gjorde, hvis du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og bud, 18 så skal jeg trygge din kongetrone, etter den pakten jeg sluttet med din far David da jeg sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å rå over Israel.» 19 Men hvis dere vender dere bort og ikke bryr dere om de forskrifter og bud som jeg har lagt fram for dere, så dere gir dere til å dyrke andre guder og kaste dere ned for dem, 20 da vil jeg rykke dere opp fra det landet jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har viet til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn. Jeg gjør det til et ordtak og et spottord blant alle folk. 21 Alle som går forbi dette huset som en gang var så ruvende, skal bli forferdet. Og når noen spør: «Hvorfor har Herren handlet slik mot dette landet og dette huset?» 22 så får han til svar: «Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, han som førte dem ut av Egypt, og holdt seg til andre guder, som de tilbad og dyrket. Derfor har han ført all denne ulykken over dem.»