Iran: Kristne ønsker nytestamenter
Gi sammenEt NT koster 33 kroner
Gå til forsiden

Første Mosebok

37

Josef og brødrene hans

1 Jakob ble boende i Kanaan, det landet hans far hadde bodd i som innflytter. 2 Dette er historien om Jakobs ætt.

Da Josef var sytten år, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Alt det onde han hørte om dem, gikk han til faren med. 3 Israel var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine, fordi han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en sid kjortel med lange ermer til ham. 4 Men da brødrene så at faren holdt mer av ham enn av alle de andre sønnene sine, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.

5 En gang hadde Josef en drøm, som han fortalte til brødrene sine, og da begynte de å hate ham enda mer. 6 Han sa til dem: «Nå skal dere høre hva jeg har drømt! 7 Jeg syntes vi var ute på åkeren og bandt kornband. Med ett reiste mitt kornband seg opp og ble stående, mens kornbandene deres stilte seg omkring og bøyde seg for mitt.» 8 Da sa brødrene til ham: «Du skal kanskje være vår konge og rå over oss?» Og så hatet de ham enda mer for drømmene og historiene hans. 9 Siden hadde han enda en drøm, som han fortalte til brødrene sine. «Nå har jeg hatt enda en drøm,» sa han. «Solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» 10 Da han fortalte det til faren og brødrene, skjente faren på ham og sa: «Hva er det nå du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?» 11 Brødrene ble misunnelige på ham, men faren bevarte dette i sitt minne.

12 En dag gikk brødrene av sted for å gjete farens småfe ved Sikem. 13 Da sa Israel til Josef: «Du vet at brødrene dine gjeter ved Sikem. Kom, jeg vil sende deg til dem.» «Javel,» svarte han. 14 Da sa faren: «Gå og se hvordan det står til med brødrene dine og småfeet; kom så tilbake og fortell meg det!» Så sendte Jakob ham av sted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem.

15 Mens han nå vanket omkring på marken, møtte han en mann. «Hva leter du etter?» spurte mannen. 16 «Jeg leter etter brødrene mine,» svarte han. «Kjære, si meg hvor de gjeter!» 17 Mannen sa: «De har nok dratt herfra, for jeg hørte de sa: Kom, så går vi til Dotan!» Josef gikk da etter brødrene sine og fant dem i Dotan. 18 De så ham langt borte; og før han var kommet fram til dem, satte de seg fore å drepe ham. 19 De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren! 20 Nå tar vi og slår ham i hjel! Så kaster vi ham ned i en av brønnene her og sier at et villdyr har ett ham opp. Og så får vi se hva det blir av drømmene hans!»

21 Men da Ruben hørte det, ville han redde Josef ut av hendene på dem og sa: «Vi må ikke ta livet av ham!» 22 Og Ruben sa videre: «La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ødemarken, men legg ikke hånd på ham!» Dette sa han for å berge ham ut av hendene på dem og få ham med hjem igjen til faren. 23 Da nå Josef kom bort til brødrene sine, rev de kjortelen av ham – kjortelen med de lange ermene – som han hadde på seg. 24 Så tok de og kastet ham ned i brønnen. Den var tom; det fantes ikke vann i den.

25 Så satte de seg ned for å få seg mat. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter, som kom fra Gilead. De førte gummi, balsam og harpiks med seg på kamelene sine og var på vei til Egypt. 26 Da sa Juda til brødrene sine: «Hva gagn er det i at vi slår vår bror i hjel og dekker over drapet? 27 Kom, så selger vi ham til ismaelittene uten å legge hånd på ham! Han er jo vår kjødelige bror.» Og brødrene gjorde som han sa. 28 Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. Så solgte de ham til ismaelittene for tjue sekel sølv; og de tok ham med seg til Egypt.

29 Da Ruben kom tilbake til brønnen og fikk se at Josef ikke var der, flerret han klærne sine. 30 Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er ikke der! Hvor skal jeg nå gjøre av meg?»

31 Så slaktet de en bukk, tok Josefs kjortel og dyppet den i blodet. 32 Kjortelen med de lange ermene sendte de hjem til faren og sa: «Denne har vi funnet. Se etter om det ikke er kjortelen til sønnen din!» 33 Da han hadde undersøkt den, sa han: «Det er min sønns kjortel. Et udyr har ett ham opp. Josef er sikkert revet i hjel!» 34 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sørgeplagg om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider. 35 Alle sønnene og døtrene kom for å trøste ham. Men han ville ikke la seg trøste. «Med sorg går jeg ned til min sønn i dødsriket,» sa han. Og faren gråt over sønnen sin.

36 Men midjanittene solgte Josef i Egypt til Potifar, som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.