Kors paskeOpplegg for KRLE til påske
EmailLærer? Send oss e-post her
Gå til forsiden

Jesaja

47

Spottevise om Babel

1 Stig ned og sett deg i støvet,

du unge kvinne, Babels datter!

Sett deg på jorden, uten tronstol,

du kaldeer-datter!

For du skal ikke lenger kalles

den fine, forvente dame.

2 Ta kvernen fram og mal!

Legg sløret bort og løft på slepet,

så foten din blir bar

og du kan vade over elver.

3 De skal kle av deg,

så de får se din nakne kropp.

Jeg tar hevn og skåner ingen,

4 sier han som løser oss ut.

Herren, Allhærs Gud, er hans navn,

han er Israels Hellige.


5 Sett deg stille ned,

gå inn i mørket, kaldeer-datter!

For du skal ikke lenger kalles

dronning over rikene.

6 Jeg ble harm på mitt folk

og førte vanære over mitt arveland.

Jeg overgav dem i din hånd,

og du hadde ikke barmhjertighet med dem.

Til og med på gamle folk

la du ditt tunge åk.

7 Du sa: «Jeg skal for alltid være dronning.»

Du tok ikke dette til hjertet,

tenkte ikke på hvordan det vil ende.


8 Hør nå dette, du nytelsessyke,

som sitter der så trygg

og tenker med deg selv:

«Jeg og ingen annen!

Jeg skal aldri sitte som enke

og ikke leve barnløs.»

9 Men begge deler skal ramme deg,

brått, på en eneste dag.

Barnløshet og enkestand

skal ramme deg i fullt mål

tross all din svartekunst

og dine sterke trolldomsord.

10 Du kjente deg trygg i din ondskap

og sa: «Det er ingen som ser meg.»


Din visdom og kunnskap førte deg vill,

så du tenkte med deg selv:

«Jeg og ingen annen!»

11 Ulykke skal komme over deg,

og den kan du ikke mane bort.

Ødeleggelse skal ramme deg,

og den kan du ikke avverge

ved noe sonemiddel.

Plutselig kommer det over deg

et stormvær du ikke ventet.

12 Kom nå med dine trolldomsord

og all din svartekunst,

som du har drevet med fra ungdommen av.

Kanskje du kan få hjelp av det,

kanskje skremmer du ulykken bort!


13 Du har strevd med dine mange planer.

La dem nå komme og hjelpe deg,

de som gransker himmelen

og kikker på stjernene,

de som måned for måned varsler

det som skal hende deg.

14 Men se, de blir lik halmstrå,

som ilden brenner opp.

De kan ikke berge sitt liv

fra flammenes sterke tak.

Dette er ikke glør til å varme seg ved,

ikke et bål til å sitte foran.

15 Slik går det med dine trollmenn,

som du har slitt med fra ungdommen av.

De vingler hver til sin kant,

det er ingen som hjelper deg.

Les vår personvernserklæring
Skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA og Googles Privacy Policy og Terms of Service gjelder.