Guds skapermakt
1 Da tok Job til orde og sa:
2 Hvor godt du har hjulpet en kraftløs mann
og støttet en arm som ikke har styrke!
3 Du gav råd til den som manglet visdom,
og lot ham få stor innsikt.
4 Hvem hjalp deg til å finne ord,
hvem kommer den ifra,
den ånd som går ut fra deg?
5 Dødningene skjelver av angst der nede,
vannet og alt som holder til der.
6 Dødsriket ligger åpent for Gud,
undergangsstedet er ikke skjult for ham.
7 Han har bredt nordhimmelen ut over ødet,
hengt jorden opp over det tomme rom.
8 Vannet innhyller han i skyer,
og skylaget revner ikke under det.
9 Han stenger for utsynet til sin trone
når han brer sine skyer ut under den.
10 Han har trukket opp himmelranden over havet,
der grensen går mellom lys og mørke.
11 Himmelens søyler vakler,
de er som lamslått ved hans trussel.
12 Han har rørt opp havet med sin kraft
og knust Rahab i sin klokskap.
13 Når han lar det blåse, blir himmelen klar.
Med sin hånd har han gjennomboret
slangen som flykter så fort.
14 Se, dette er bare randen av hans verk;
det er som å høre et hviskende ord.
Hvem kan da fatte den torden
som lyder når han gjør storverk?