Tobit

Innledning

¹ Boken med fortellingene om Tobit, sønn av Tobiel, av Hananiel, av Aduel, av Gabael, av Rafael, av Raguel, av Asiels slekt av Naftalis stamme. ² Mens Salmanassar var konge over assyrerne ble han ført bort som fange fra Tisbe, som ligger sør for Kydios-Naftali i Øvre Galilea, ovenfor Asser, nedenfor veien mot vest, nord for Fogor.

Tobit forteller om livet sitt

³ Jeg, Tobit, har alle mine levedager gått på sannhets og rettferdighets veier. Mange velgjerninger har jeg gjort mot mine brødre og mitt folk som ble ført bort som fanger sammen med meg til Ninive i assyrernes land. ⁴ Da jeg var ung og var i mitt hjemland, på Israels jord, brøt hele stammen til min far Naftali med min far Davids hus og med Jerusalem, byen som er utvalgt blant alle Israels stammer for at alle skulle ofre der. Og tempelet hvor Gud har sin bolig, ble helliget og oppført der for alle slekter til evig tid. ⁵ Alle mine brødre og slekten til min far Naftali ofret til kalven, den som Jereboam, Israels konge, hadde fått laget i Dan. De ofret på alle fjellene i Galilea. ⁶ Jeg var den eneste som ofte reiste til Jerusalem under festdagene, slik det er skrevet ned for hele Israel som en evig ordning. Jeg skyndte meg av sted til Jerusalem med offergavene, med førstegrøden, med tienden av buskapen og med den første ullen fra sauene. ⁷ Dette ga jeg til prestene, til Arons sønner, som offergaver, og jeg ga tienden av kornet og vinen og oljen, av granateplene og fikenene og de andre fruktene til Levis sønner som gjorde tjeneste i Jerusalem. Den andre tienden innløste jeg hvert år i sølv de seks årene. Så dro jeg opp til Jerusalem og brukte pengene der. ⁸ Jeg ga tienden til foreldreløse, til enker og til innvandrere som hadde sluttet seg til israelittene. Jeg tok den med og delte den ut hvert tredje år, og vi spiste ifølge forskriftene som er gitt om dette i Moseloven, og ifølge budene fra Debora, mor til Ananiel, vår far, siden jeg ble foreldreløs da min far døde.

⁹ Da jeg ble voksen mann, tok jeg meg en kone av slekten til vår far. Med henne fikk jeg en sønn som jeg ga navnet Tobias. ¹⁰ Jeg ble ført som fange til Assyria, og under fangenskapet kom jeg til Ninive. Alle mine brødre og alle av min slekt spiste samme mat som folkeslagene. ¹¹ Men jeg bevarte min sjel og spiste ikke av folkeslagenes mat. ¹² Og fordi jeg tenkte på Gud med hele min sjel, ¹³ ga Den høyeste meg nåde og velvilje hos Salmanassar. Jeg ble den som skulle kjøpe inn alt han trengte, ¹⁴ og helt til hans død reiste jeg og handlet for ham i Media. Der ga jeg sekker med ti talenter sølv til forvaring hos Gabael, Gabris bror. ¹⁵ Men da Salmanassar døde og sønnen hans, Sanherib, overtok som konge, ble det så farlig langs veiene i Media at jeg ikke kunne reise dit.

Tobit gravlegger de døde

¹⁶ I Salmanassars dager gjorde jeg mange velgjerninger mot brødrene i min slekt. ¹⁷ Jeg ga maten min til de sultne, og jeg ga klær til de nakne, og om jeg så en død mann av mitt folk ligge slengt utenfor Ninives murer, begravde jeg ham. ¹⁸ Jeg gravla også de som Sanherib drepte da han flyktet fra Judea. For da himmelens hersker straffet ham fordi han hadde kommet med spott, drepte han i sitt raseri mange israelitter. Jeg stjal likene deres og begravde dem. Sanherib lette etter dem, men fant dem ikke. ¹⁹ Men en mann fra Ninive gikk til kongen og fortalte at det var jeg som begravde dem og skjulte dem. Da jeg fikk kjennskap til at kongen visste om meg og lette etter meg for å ta livet av meg, ble jeg redd og flyktet. ²⁰ Alt jeg eide, ble tatt, jeg hadde ingenting igjen, det var ikke noe som ikke ble inndratt i kongens eie utenom min kone Anna og min sønn Tobias. ²¹ Men det gikk ikke engang førti dager før kongen ble drept av sine to sønner. De flyktet til Ararat-fjellet, og sønnen Asar-Haddon overtok som konge etter ham. Han satte Ahikar, sønn av min bror Anael, over alle rikets finanser og til å ta hånd om hele statsforvaltningen. ²² Ahikar talte min sak, og jeg vendte tilbake til Ninive. Under assyrerkongen Sanherib hadde Ahikar vært fremste munnskjenk, og han hadde hatt kontroll over signetringen og over forvaltningen og finansene, og Asar-Haddon innsatte ham nå som nummer to i rang. Han var min brorsønn, en nær slektning av meg.