1 For din uforgjengelige ånd er i alt.
Straff og omvendelse
2 De som trår feil, refser du bare litt av gangen.
Du minner dem på hva de synder med og rettleder dem,
så de kan bli fri fra det onde og tro på deg, Herre.
3 De som bodde i ditt hellige land i gammel tid,
4 dem hatet du for det avskyelige de drev med:
trolldom og vanhellige ritualer.
5 Disse ubarmhjertige barnemorderne,
innvolls-etere som holdt offermåltid på menneskers kjøtt og blod,
innvidde i kultiske fellesskap,
6 foreldre som drepte hjelpeløse liv,
dem ville du utslette ved våre fedres hender,
7 for at landet som du setter høyest av alle,
kunne ta imot verdige bosettere: Guds egne barn.
8 Men også disse ville du skåne, for de var jo mennesker.
Vepser sendte du som fortropp foran hæren din
for å tilintetgjøre dem litt etter litt.
9 Du kunne lett ha gitt de ugudelige over i rettferdiges hender på slagmarken,
eller utslettet dem med ett slag ved fryktelige villdyr, ved et hugg av et ord.
10 Men ved å la dommen komme litt etter litt ga du rom for å vende om,
enda du ikke var uvitende om at opphavet deres var ondt,
at ondskapen var medfødt
og at sinnelaget deres aldri i evighet ville endres.
11 En forbannet ætt var de fra begynnelsen.
Og når du lot dem gå ustraffet for hva de hadde syndet med, var det ikke av frykt for noen.
12 For hvem kan si til deg: «Hva har du gjort?»
Eller hvem kan sette seg opp mot det du har fastsatt?
Hvem kan anklage deg når du utsletter folkeslag du selv har skapt?
Hvem skal stå foran deg og hevde retten for urettferdige mennesker?
13 For uten deg er det ingen Gud som sørger for alle,
ingen du må forklare at du ikke har dømt urett,
14 ingen konge eller hersker som kan møte ditt blikk og stå opp for dem du har straffet.
15 Rettferdig er du, og med rettferd styrer du alt.
Å straffe den som ikke er skyldig
regner du som fremmed for din makt.
16 For din styrke er rettferdighetens opphav,
ditt herredømme over alle gjør at du skåner alle.
17 Din styrke viser du når noen tviler på fullkommenheten i din makt,
og hos dem som kjenner den, tukter du overmotet.
18 Du hersker med styrke, men dømmer med mildhet.
Med stor skånsomhet styrer du oss,
for når du vil, kan du bruke makt.
19 Ved gjerninger som disse har du lært ditt folk
at den rettferdige skal være menneskekjær,
og du har gitt dine barn det gode håpet
at når de synder, gir du dem omvendelse.
20 Fiendene til dine barn var skyldige til døden,
likevel straffet du dem varsomt og lett
og ga dem tid og rom til å fri seg fra det onde.
21 Hvor nøye måtte du ikke da dømme dine egne barn?
Det var til deres fedre du ga eder og pakter, et løfte om alt godt.
22 Oss tukter du; våre fiender slår du med tusenvis av slag,
for at vi skal minnes din godhet når vi dømmer,
og vente barmhjertighet når vi selv blir dømt.
23 De som levde et liv i tankeløshet og urett,
dem pinte du med alt motbydelig som de selv dyrket.
24 De hadde forvillet seg så langt ut på villfarelsens veier
at de tok de mest avskydde dyr til guder
og lot seg lure som tankeløse småbarn.
25 Derfor sendte du, som over umodne barn,
en dom som gjorde narr av dem.
26 Men de som ikke tar lærdom når tilrettevisning er narrespill,
får smake Guds dom i hele dens velde.
27 Da de selv led, fikk de avsky
for dem de før holdt for guder,
disse som de nå ble straffet ved.
Da innså de det som de før hadde nektet å erkjenne;
de lærte å kjenne den sanne Gud.
Derfor ble de også rammet av den endegyldige dommen.