Tilbedelse av naturen
1 Dårer fra naturens side var alle mennesker som ikke erkjente Gud,
som ikke maktet å fatte Han som er, ut fra det gode de så,
som ikke kjente igjen kunstneren, enda de la merke til hans verk.
2 Men ilden, vinden og den lette luften,
stjernenes krets og fossende vann,
lysene på himmelen som styrer verden,
dem regnet de som guder.
3 Ble de slått av skjønnheten deres – var det derfor de så dem som guder?
Da burde de ha skjønt hvor mye herligere herren deres er.
For det var skjønnhetens opphavsmann som skapte dem.
4 Ble de overveldet av kraften og energien?
Da burde de ha forstått at han som laget dem, er enda mektigere.
5 For av storheten og skjønnheten i alt som er skapt,
kan vi samtidig se skaperen som laget det.
6 Men vi kan ikke klandre dem for hardt,
for selv om de farer vill,
så søker de kanskje Gud og ønsker å finne ham.
7 De lever midt i hans gjerninger og gransker dem
og blir blendet av det de ser, for synet er så vakkert.
8 Likevel har de ingen unnskyldning.
9 Siden de har maktet å fatte så mye
at de kan tolke og tyde verden,
hvorfor har de ennå ikke funnet ham som er alle tings herre?
Tilbedelse av gudebilder
10 Ynkeligst er de som setter sitt håp til døde ting,
som kaller menneskehenders verk for guder,
om det er gull og sølv som er kunstnerisk formet,
eller avbildninger av dyr,
eller unyttig stein formet av en hånd i gammel tid.
11 En tømrer sager ned et passe stort tre,
flekker barken av med stødig hånd,
skjærer det kunstferdig til
og lager et nyttig redskap til bruk i det daglige livet.
12 Trebitene som blir igjen etter arbeidet,
bruker han for å koke mat, så han kan spise seg mett.
13 Og det som enda er til overs og ikke kan brukes til noe,
en krokete trebit som er full av kvist,
den tar han og skjærer til med omhu i ledige stunder.
Og med dyktighet og erfaring former han trebiten
og får den til å ligne på bildet av et menneske,
14 eller han gjør den lik et simpelt dyr.
Så smører han den med jordfarge og sminker huden rød;
hver minste flekk på den smører han inn.
15 Han lager et passende hus for den,
setter den opp på veggen og fester den med jern.
16 Slik sørger han for at den ikke skal falle ned,
for han vet at den ikke kan hjelpe seg selv;
den er bare et bilde og trenger hjelp.
17 Men når han ber for sine eiendommer, for ekteskapet og barna,
skammer han seg ikke over å snakke til den livløse tingen.
Han vil ha helse og påkaller det som er kraftløst,
18 han vil ha liv og vender seg til det døde,
han vil ha hjelp og ber til det hjelpeløse,
han vil ha lykke på veien fra det som ikke kan gå et skritt,
19 han vil ha fremgang, arbeid og lykke i håndverket,
og det som ikke har krefter i hendene, ber han om styrke.