Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Neste kapittel >

Herren gir Salomo makt og visdom
1Salomo, sønn av David, styrket sitt kongedømme. Herren hans Gud var med ham og gjorde ham stor og mektig.  2 Salomo stevnet til seg hele Israel: førerne for avdelinger på tusen og hundre, dommerne og alle stormennene i hele Israel, overhodene for familiene.  3 Så drog Salomo og hele forsamlingen med ham til offerhaugen i Gibeon. For der stod Guds møtetelt som Moses, Herrens tjener, hadde laget i ørkenen.  4 Men Guds paktkiste hadde David ført opp fra Kirjat-Jearim til det stedet han hadde gjort i stand for den. Han hadde jo reist et telt til den i Jerusalem.  5 Bronsealteret som Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, hadde laget, stod i Gibeon foran Herrens bolig. Dit søkte Salomo og de som han hadde kalt sammen.  6 Og der, på bronsealteret som hørte til møteteltet, ofret Salomo til Herren; tusen brennoffer bar han fram på det.
   
 7 Samme natten åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: «Si hva du vil jeg skal gi deg!»  8 Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.  9 La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David gå i oppfyllelse! Du har gjort meg til konge over et folk som er tallrikt som støvet på jorden. 10 Gi meg nå visdom og forstand, så jeg kan være fører og leder for dette folket. For hvem kan ellers styre dette folket ditt som er så stort?»
   
11 Da sa Gud til Salomo: «Fordi det var dette som lå deg på hjertet, og du ikke bad om rikdom, gods og ære, ikke om døden for dine fiender eller om et langt liv, men bad om visdom og forstand for å kunne styre mitt folk som jeg har satt deg til konge over, 12 så skal du få visdom og forstand. Men jeg vil også gi deg så mye rikdom, gods og ære som ingen av kongene før deg har hatt og ingen etter deg kommer til å få.» 13 Så drog Salomo fra offerhaugen i Gibeon, bort fra møteteltet og hjem til Jerusalem. Og han styrte som konge i Israel.
   
14 Salomo skaffet seg vogner og hester. Han hadde fjorten hundre vogner og tolv tusen hester. Noen av dem plasserte han i vognbyene og noen hos seg selv i Jerusalem. 15 Kongen gjorde sølv og gull like vanlig i Jerusalem som stein, og sedertre like vanlig som morbærtrær i Sjefela. 16 Salomo fikk hestene sine fra Egypt og Kue. Kongens kjøpmenn hentet dem i Kue for betaling. 17 Hver vogn som de innførte fra Egypt, kostet seks hundre sekel sølv, og hver hest ett hundre og femti sekel. På samme måten hentet de vogner og hester til alle hetittkongene og arameerkongene.
   
Neste kapittel >

05. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 8,4–15

Les i nettbibelen

4Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: 5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. ... Vis hele teksten

4Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse: 5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 6Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» 9Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå. 11Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. 14Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. 15Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Dagens bibelord

Lukas 8,4–15

Les i nettbibelen

4Mykje folk strøymde no saman frå alle byane rundt omkring. Då ei stor folkemengd hadde samla seg om han, fortalde han dei ei likning: ... Vis hele teksten

4Mykje folk strøymde no saman frå alle byane rundt omkring. Då ei stor folkemengd hadde samla seg om han, fortalde han dei ei likning: 5«Ein såmann gjekk ut for å så kornet sitt. Og då han sådde, fall noko attmed vegen. Det vart nedtrakka, og fuglane under himmelen kom og åt det opp. 6Noko fall på steingrunn, og det visna med same det kom opp, fordi det ikkje fekk væte. 7Noko fall mellom klunger, og klungeren voks opp saman med kornet og kvelte det. 8Men noko fall i god jord, og det voks opp og gav grøde, heile hundre gonger det som vart sådd.» Då han hadde sagt dette, ropa han ut: «Den som har øyre å høyra med, høyr!» 9Sidan spurde læresveinane han kva denne likninga skulle tyda. 10Han svara: «Dykk er det gjeve å kjenna løyndomane om Guds rike. Men dei andre får det i likningar, for at dei skal sjå, men ikkje sjå, og høyra, men ikkje skjøna. 11Likninga tyder: Såkornet er Guds ord. 12Dei attmed vegen er dei som høyrer ordet; men så kjem djevelen og tek det bort frå hjartet deira, så dei ikkje skal tru og bli frelste. 13Dei på steingrunn er dei som tek imot ordet med glede når dei høyrer det. Men dei har ikkje rot; dei trur ei tid, og når dei blir sette på prøve, fell dei frå. 14Det som fall mellom klunger, er dei som vel høyrer ordet, men som på vegen gjennom livet blir kvelte av sorger og rikdom og nytingar så dei ikkje ber fullmogen grøde. 15Men det i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek vare på det i eit fint og godt hjarte, held ut og ber grøde.

Dagens bibelord

Lukas 8,4–15

Les i nettbibelen

4Eatnat olbmot birasgávpogiin bohte Jesusa lusa. Go sii ledje čoahkkanan su birra, de son muitalii sidjiide veardádusa: ... Vis hele teksten

4Eatnat olbmot birasgávpogiin bohte Jesusa lusa. Go sii ledje čoahkkanan su birra, de son muitalii sidjiide veardádusa: 5“Gilvi vulggii gilvit gilvagiiddis. Go son gilvvii, de muhtun gilvagat gahčče geaidnogurrii. Das gilvagat duolmmahalle, ja almmi lottit borre daid. 6Muhtun gilvagat gahčče geađgás eatnamii, ja go dat ledje ihtán, de dat goldne, danne go dat eai ožžon eatnamis lávttadasa. 7Muhtun gilvagat gahčče bastilislánjáid gaskii, ja bastilislánját šadde oktanaga daiguin ja hávkadedje daid. 8Muhto muhtun gilvagat gahčče buori eatnamii, ja dat šadde ja šaddadedje čuođigeardásaš šattu.” Go son lei cealkán dán, de son čuorvvui: “Geas leat bealjit, dat gullos!” 9Máhttájeaddjit jerre sus maid dát veardádus mearkkašii. 10Son vástidii: “Didjiide lea addojuvvon diehtit Ipmila riikka čiegusvuođaid, muhto earrásat ožžot daid veardádussan, vai sii eai oainne vaikko oidnet eaige gula vaikko gullet. 11Veardádus mearkkaša dán: Gilvva lea Ipmila sátni. 12Gilvva mii gahčai geaidnogurrii, mearkkaša olbmuid geat gullet sáni, muhto geaid váimmus beargalat dallánaga boahtá váldit sáni eret, vai sii eai oskko eaige bestojuvvo. 13Gilvva mii gahčai geađgás eatnamii, mearkkaša daid geat váldet iluin sáni vuostá go gullet dan, muhto geain ii leat ruohtas. Sii oskot oanehis bottoža, muhto go geahččalus boahtá, de sii jorralit. 14Dat oassi mii gahčai bastilislánjáid gaskii, mearkkaša daid geat gal gullet sáni, muhto eallima váivvit, riggodat ja návddašeapmi hávkadit daid. Sii eai šaddat láddan šattu. 15Muhto gilvva mii gahčai buori eatnamii, mearkkaša daid geat gullet sáni, vurkejit dan buhtis ja buori váibmui ja šaddadit šattu gierdavašvuođas.