Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kong Joasj setter i stand templet
24Joasj var sju år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor hette Sibja og var fra Be’er-Sjeba.  2 Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada levde.  3 Jojada tok to koner til ham, og han fikk sønner og døtre.
   
 4 Da det var gått en tid, besluttet Joasj å sette i stand Herrens hus.  5 Han kalte sammen prestene og levittene og sa til dem: «Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel, så dere kan sette i stand deres Guds hus slik det trengs år for år. Dere må skynde dere å gjøre dette!» Men levittene skyndte seg ikke.  6 Da kalte kongen øverstepresten Jojada til seg og sa: «Hvorfor har du ikke sørget for at levittene krever inn fra Juda og Jerusalem den avgiften til lovteltet som Moses, Herrens tjener, påla Israels menighet?  7 For den ugudelige Atalja og hennes sønner har latt Guds hus forfalle, og har tilmed tatt de hellige ting i templet og brukt dem til Ba’al-gudene.»
   
 8 Så befalte kongen at de skulle lage en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus.  9 Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at folk skulle komme til Herren med den avgiften som Moses, Guds tjener, hadde pålagt Israel i ørkenen. 10 Og det gjorde de med glede, både stormennene og hele folket. De kom og kastet pengene i kisten til den ble full. 11 Da bar levittene den inn til kongens embetsmenn. Og hver gang de så at det var mange penger i kisten, kom kongens skriver og den tilsynsmann som øverstepresten hadde innsatt, og tømte den. Så tok de og satte den på plass igjen. Dette gjorde de dag etter dag og samlet en mengde penger.
   
12 Kongen og Jojada leverte pengene til dem som stod for arbeidet på Herrens hus. Og de leide steinhoggere og tømmermenn til å sette huset i stand og jernsmeder og kobbersmeder til å utbedre det. 13 Arbeidsfolkene gikk til verket, og under deres hender gikk det fort framover. De satte Guds hus i stand etter de mål det skulle ha, og gjorde det sterkere enn før. 14 Da de var ferdige, bar de resten av pengene til kongen og Jojada, som brukte dem til å lage redskaper til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen og skåler og kar av gull og sølv. Siden bar de stadig fram brennoffer i Herrens hus, så lenge Jojada levde.
   
15 Jojada ble gammel og mett av dager. Han var hundre og tretti år da han døde. 16 De gravla ham i Davids-byen, sammen med kongene, fordi han hadde gjort så mye godt i Israel, for Gud og hans hus.
   

Kongens frafall og straff
17 Etter at Jojada var død, kom stormennene i Juda til kongen og kastet seg ned for ham. Og kongen hørte på dem. 18 Så forlot de huset til Herren, fedrenes Gud, og dyrket Asjera-pæler og gudebilder. Fordi de gjorde seg skyldige i dette, kom Guds vrede over folket i Juda og Jerusalem. 19 Herren sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til seg. Profetene advarte dem, men de ville ikke høre.
   
20 Da kom Guds Ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram for folket og sa til dem: «Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud? Da går det dere ikke vel. Dere har vendt dere bort fra Herren; derfor vender han seg bort fra dere.» 21 Men de sammensverget seg mot Sakarja, og på kongens befaling steinet de ham i forgården til Herrens hus. 22 Kong Joasj tenkte ikke på den godhet som hans far Jojada hadde vist mot ham, men drepte sønnen. Med det samme Sakarja døde, ropte han: «Herren ser det og vil hevne det!»
   
23 Da året var omme, drog en hær av arameere mot kong Joasj. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle stormennene i folket. Alt byttet de tok, sendte de til kongen i Damaskus. 24 Det var ikke mange mann i arameerhæren som kom. Likevel lot Herren dem vinne over en stor hær, fordi folket i Juda hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik ble straffedommen over Joasj fullbyrdet. 25 Da arameerne drog bort fra ham og lot ham ligge i store lidelser, sammensverget kongens tjenere seg mot ham, fordi han hadde tatt livet av sønnen til presten Jojada. Og de drepte ham der han lå. Slik døde Joasj. De gravla ham i Davids-byen, men ikke i kongegravene.
   
26 De som sammensverget seg mot ham, var Sabad, sønn av Sjimat, en kvinne fra Ammon, og Josabad, sønn av Sjimrit fra Moab. 27 Om sønnene til Joasj, om de mange profetord som ble talt imot ham, og hans gjenreisning av Guds hus er det skrevet i historieverket om kongene. Hans sønn Amasja ble konge etter ham.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.