Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Gjengjeldelsen kommer 9Gled deg ikke, Israel! Juble ikke som folkeslagene! For du har horet deg bort fra din Gud. Du tok gjerne imot betaling på alle treskeplasser for korn. 2 Treskeplass og vinpresse skal ikke fø dem, den nye vinen skal svikte dem. 3 De skal ikke få bo i Herrens land. Efraim skal tilbake til Egypt, og i Assur skal de spise uren mat. 4 De skal ikke ofre vin til Herren, deres slaktoffer kan ikke glede ham. Det skal være som sørgebrød for dem, alle som spiser det, blir urene. For brødet sitt har de for seg selv, det kommer ikke til Herrens hus. 5 Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag? 6 Se, drar de bort fra ødeleggelsen, skal Egypt samle dem sammen, Memfis gravlegge dem. Nesler skal skjule deres skatter av sølv, tornekratt skal vokse i teltene deres. 7 Straffens dager er kommet, gjengjeldelsens dager er kommet, det skal Israel få merke. «Profeten er en dåre, åndsmannen er uten forstand!» Ja, fordi din skyld er så stor og ditt fiendskap så sterkt! 8 Profeten er Efraims vokter, sammen med min Gud, men snarer er det på alle hans veier, fiendskap i hans Guds hus. 9 De er blitt like dypt fordervet som i Gibeas dager. Han skal huske deres skyld og straffe deres synder. Efraim skal ikke lenger bære frukt 10 Jeg fant Israel som druer i ørkenen, jeg så fedrene deres som tidlig frukt på fikentreet. Men da de kom til Baal-Peor, viet de seg til skammen og ble like motbydelige som han de elsket. 11 Efraims herlighet flyr bort som en fugl. Ingen føder, ingen er gravide, og ingen blir med barn. 12 Selv om de fostrer barn, skal jeg ta fra dem hvert eneste ett. Ja, ve dem når jeg går bort fra dem! 13 Efraim er plantet i en eng, det er som om jeg så bort til Tyros. Men Efraim må føre sine barn ut til den som dreper. 14 Gi dem, Herre! Hva skal du gi? Gi dem morsliv som mister barnet, og bryst som tørker inn. 15 All deres ondskap viste seg i Gilgal, der la jeg dem for hat. Fordi de har gjort så mye ondt, vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg kan ikke elske dem lenger, alle deres førere er opprørere. 16 Efraim er slått, deres rot er blitt tørr, de skal ikke lenger bære frukt. Og selv om de føder, vil jeg drepe deres dyrebare livsfrukt. 17 Min Gud skal forkaste dem fordi de ikke har hørt på ham. De skal flakke omkring blant folkene. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
07. juni 2023
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten
15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten
15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.