På Herrens dag skal vi være opptatt av Herrens gjerninger - gjerninger som i åndelig og fysisk forstand bringer ny helhet inn i våre egne og andre menneskers liv.
Det har allerede vært anledning til å understreke at det viktigste spørsmål i forbindelse med sabbaten er dette: hva sabbaten gjør for mennesket og med mennesket. Men i forlengelse av dette blir det også vesentlig å spørre hva vi skal gjøre med helligdagen. Det var da også et kjært tema for rabbinerne på Jesu tid og er det fremdeles i den jødiske tradisjon i dag.
Det er interessant å legge merke til hvordan de tidlige rabbinere fortolket bibelske fortellinger og tekster, også med tanke på sabbaten. De observerer at sabbats-budet blir gjentatt for Moses like etter at han på Sinai mottok instruksjoner om å reise og utstyre telthelligdommen, tabernaklet.
1Moses samlet hele Israels menighet og sa til dem: Dette er det Herren har befalt dere å gjøre: 2I seks dager kan det arbeides, men den sjuende dagen skal være hellig for dere. Den skal være en sabbat, en hviledag for Herren. Hver den som gjør noe arbeid på den, skal dø. 3Dere skal ikke tenne opp ild i noen av bosetningene deres på sabbatsdagen. 4Moses talte til hele Israels menighet: Dette er det Herren har befalt: 5Dere skal gi en offergave til Herren av det dere eier! Hver den som gir av et villig hjerte, skal komme til Herren med gaven: gull, sølv og bronse, 6purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff, fint lin og geitehår, 7rødfargede værskinn, andre fingarvede skinn og akasietre, 8olje til lampene, krydret balsam til salvingsoljen og til den velluktende røkelsen, 9onyks-stein og andre steiner til å sette på efod-drakten og bryststykket. 10Alle blant dere som har visdom i hjertet, skal komme og lage alt det Herren har befalt: 11boligen med telt og dekke, med kroker og planker, tverrstenger, søyler og sokler, 12paktkisten med stenger, soningslokket og forhengsteppet, 13bordet med stenger og alt som hører til, og skuebrødene, 14lysestaken med det som hører til, og lampene og oljen til lampene, 15røkelsesalteret med stenger, salvingsoljen, den velluktende røkelsen og teppet foran inngangen til boligen, 16brennofferalteret med bronseristen, stengene og alt som hører til, og fatet med understell, 17omhengene til forgården, med søyler og sokler og teppet foran porten til forgården, 18pluggene og snorene til boligen og forgården, 19prestedraktene til tjenesten i helligdommen, de hellige klærne for presten Aron og klærne for sønnene hans til prestetjenesten. 20Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses. 21Og alle som kjente seg drevet til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til Herren. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjenesten der, og til de hellige klærne.
Det var en hellig og viktig oppgave å reise og utstyre telthelligdommen, men sabbaten med dens hellighet - helligdommen i tiden - hadde førsterett og skjøv også arbeidet på tabernaklet til side.
De tidlige rabbinere klassifiserte de forskjellige typer aktiviteter som var involvert i arbeidet med telthelligdommen, og de etablerte en liste på 39 typer arbeid som ble forbudt på sabbaten. blant disse finner vi bygging, skjæring og materialforming, veving og sying, skriving, spinning, baking, såing, innhøsting, tresking og slakting. Senere generasjoner med rabbinere utviklet denne listen videre, de spesifiserte hovedaktivitetene i nye undergrupper og fikk dermed lange lister av aktiviteter som er forbudt på sabbaten, og som fremdeles er normative for den ortodokse jødedom.
I vår moderne nyhetskultur og i et samfunn preget av forbruk og intens aktivitet, er vi som kristne blitt tafatte og redde med tanke på bibelske forbud og avgrensende forskrifter. Men i den bibelsk-jødiske tradisjon har forbudene, knyttet til sabbaten, ett vesentlig sikte: å skape rom i vår tid og i alt vårt virke for Guds nærvær og for det menneskelige liv som et liv skapt av Gud.
«Seks dager arbeider vi for å leve, og én dag i uken skal vi få leve.»
Derfor er det også ett hensyn som skjærer gjennom alle forbud og alle forskrifter i den jødiske tradisjon: det å berge og bevare liv. Det er i denne tradisjonen Jesus står, når han uttaler: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld.» (Mark 2,27 NO 1978/85). Lignende uttalelser som fremhever plikten til å berge liv, finner vi hos enkelte tidlige rabbinere i en kommentar til et bibelvers som betoner at sabbaten skal være «hellig for dere» (2 Mos 31,14).
«Hvordan vet vi at plikten til å berge liv er viktigere enn sabbaten? Rabbi Jonathan ben Josef sa: Det står i Skriften: ‘Dere skal holde sabbaten, for den er hellig for dere. Dette innebærer at sabbaten er gitt til dere, men dere er ikke overgitt sabbaten.’ Rabbi Shimon ben Menasha sa: ‘Det står skrevet i Skriften: Israels barn skal holde sabbaten. Derfor sier Loven: Dere kan vanhellige én sabbat for et menneskes skyld, for at dette menneske skal kunne holde mange sabbater.’»
14Dere skal holde sabbaten; den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger sabbaten, skal dø. Enhver som gjør noe arbeid på den, skal støtes ut fra folket sitt.
Slik Jesus diskuterte med fariseerne om sabbaten, slik diskuterte rabbinerne med hverandre - ikke bare om det en ikke skal gjøre, men også om hva en kan og skal gjøre på sabbaten. I det store litterære verk som kalles Talmud (læren), og som har samlet rabbinernes utlegning av Den hellige skrift i de første fire-fem århundrer, finner vi en rekke slike diskusjoner. Det kan være nyttig å stifte bekjentskap med den fortettede beretning om én slik diskusjon om det en kan og skal gjøre på sabbaten:
Rabbi Hisda og rabbi Hamnuna sa at det er tillatt å legge planer for gode gjerninger på sabbaten. Rabbi Elasar sa at en kan ordne med almisser til de fattige på sabbaten. Rabbi Jochanan sa at en på sabbaten kan involvere seg i den virksomhet som er knyttet til berging av liv og folks helse, og det er tillat å oppsøke synagogen på sabbaten for å diskutere offentlige anliggender. Rabbi Jochanan sa at en til og med kan gå i teater og på sirkus på sabbaten dersom dette er formålet.
I Manasse-skolen ble det hevdet at en på sabbaten gjerne må ordne med fremtidig ekteskap for sine barn, med deres utdannelse og med opplæring for dem i et håndverk. Det skriften forbyr på sabbaten, er at du driver med «ditt eget verk», mens «Guds verk» er det man skal være opptatt av.
I den engelske oversettelsen av dette rabbinske diskusjonsreferat heter det: «not your business, bur God’s business». Sabbaten er en dag for Guds verk og for Guds gjerninger.
Det er i dette lys vi må høre og lese fortellingene om Jesus som helbredet på sabbaten. Det er neppe tilfeldig at evangeliene forteller at de fleste av Jesu helbredelsesunder nettopp skjedde på sabbaten.
Johannes-evangeliet forteller blant annet at Jesus på en sabbat helbredet en man som hadde vært syk og sengeliggende i 38 år. Dette underet skjedde ved Betesda-dammen i Jerusalem og utløste en diskusjon med de skriftlærde. Her er det vesentlig å legge merke til det som er Jesu poeng i denne diskusjonen. Han viser til at Gud også på sabbaten opprettholder liv, tar liv og gir liv:
17Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.» 18Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud. 19Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. 20For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. 21For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil.
Det er når Jesus identifiserer seg med Gud, og sine gjerninger med Guds gjerninger, at kontroversen mellom ham og de skriftlærde blir intensivert. Johannes forteller at Jesu motstandere ønsket å drepe ham, fordi han kalte Gud sin egen Far og gjorde seg lik Gud. Når Jesus helbreder, gjør han Guds gjerninger i eminent forstand. Nettopp sabbaten tydeliggjør Jesu gjerningers messianske karakter og hans messianske identitet. Vi skal komme nærmere tilbake til denne sammenhengen mellom sabbaten og Jesu messianske identitet i neste kapittel.
De elementer som her er beskrevet i den jødiske sabbatstradisjon og i Jesu undergjerninger på sabbaten, utvider perspektivet for søndagens innhold. For Herrens nærvær innebærer både en markering av at vi selv er Herrens gjerning, Guds verk, og samtidig formidler dette nærværet en utrustning til å gjøre Herrens gjerninger. Paulus sier det slik:
10For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Jeg lengter etter en feiring av Herrens dag der vi selv blir bekreftet og fornyet som Guds eget verk, og der vi blir utrustet til å gjøre hans gjerninger i verden og i tiden. Kanskje kan vi da også trenge noen gode formaninger om å la «vårt yrke og våre egne gjerninger» ligge, slik at skapes rom i vår tid for Herrens nærvær og et liv i Guds rikes tjeneste.
På Herrens dag skal vi være opptatt av Herrens gjerninger - gjerninger som i åndelig og fysisk forstand bringer ny helhet inn i våre egne og andre menneskers liv. Herrens gjerninger som gir dem og oss tilbake verdigheten som skapninger i Guds bilde.
