Faste
Fastetiden er en forberedelsestid før påske. Etter modell fra Jesu faste i ødemarken (Matt 4,1-11) skal fastetiden vare i 40 dager. I dag markerer mange fastetiden på andre måter enn ved å avstå fra mat.
Selv om fasten bygger på Bibelen, er det ikke så utbredt å faste i dag. En moderne utgave av fasten kan likevel dukke opp i enkelte miljøer der man tar farvel med kaffe, tv eller Internett for en periode. For faste dreier seg ikke bare om å la være å spise, men om å rette oppmerksomheten mot Gud.
Tradisjonelt er fastelavn siste festdag før fastetiden. Til fastelavn kunne man kle seg ut og lage skøyerstreker. Med askeonsdag startet alvoret - og man ble tegnet i pannen med et kors av aske som symbol på ydmykhet og på at et hvert menneske skal dø. (Foto: Wikimedia Commons)
Fastelavn er ikke i seg selv en bibelsk høytid, likevel feires dagen i kirkene. Fastelavn er nemlig inngangen til fastetiden - og fasten kjenner vi fra Bibelen. Men faste er mer enn bare å skjære ned på kaloriene, eller å leve på vann og brød.
Faste er kommunikasjon med Gud
I Det gamle testamentet er faste først og fremst en måte å henvende seg til Gud på, for eksempel ved å vise anger eller for å mildne Guds vrede. Kong David faster forgjeves da hans sønn ligger for døden (2 Sam 12,16-23). I Jonas bok redder innbyggerne i Ninive byen sin ved å faste. Gud hadde nemlig besluttet å tilintetgjøre den på grunn av menneskenes ondskap (Jona 3). I Det gamle testamentet er altså faste en form for kommunikasjon med Gud - på samme måte som også bønn er det.
Jesus faster
I det nye testamentet kan vi lese om faste i forbindelse med Jesus, men Jesu faste beskrives på to vidt forskjellige måter: På den ene siden blir Jesus straks etter sin dåp ført ut i ørkenen av engler (Matt 4,1). Der faster han i 40 dager for å forberede seg til sitt virke på jorden. Det er i ørkenen at Jesus blir fristet av djevelen.
På den andre siden forteller Det nye testamentet at Jesus og disiplene ikke fastet regelmessig. Det var i strid med de jødiske spisereglene. Johannes døperens disipler kommer til og med og spør hvorfor Jesus og hans disipler ikke faster slik som de selv og fariseerne gjør. Jesus svarer at bryllupsgjestene ikke skal sørge så lenge brudgommen er hos dem (Matt 9,15). Fasteritualet er et uttrykk for sorg og anger, men mens Jesus er blant disiplene er det derimot tid for fest.
Jesajas syn på faste
Jesaja peker på at fasten kan være et ytre hykleri. Det er absolutt ikke det Gud ønsker av menneskene, sier han. Nei, den fasten som betyr noe for Gud er at man yter rettferdighet og behandler den fattige ordentlig (Jes 58,3-6). Det er nok mer uttrykk for en sosial kritikk enn for en avvisning av fasten i seg selv.
Jesaja peker på at fasten kan være et ytre hykleri. Det er absolutt ikke det Gud ønsker av menneskene, sier han. Nei, den fasten som betyr noe for Gud er at man yter rettferdighet og behandler den fattige ordentlig (Jes 58,3-6). Det er nok mer uttrykk for en sosial kritikk enn for en avvisning av fasten i seg selv.
En slik faste vil Gud ha
Jesus gir til og med anvisninger for hvordan man bør faste: Man skal ikke gjøre som fariseerne og gå rundt med en dyster mine slik at alle kan se at de faster, men man skal faste i det skjulte (Matt 6,16-17). Fasten er kommunikasjon med Gud og ikke med mennesker. Det er altså ikke fasten i seg selv det er noe i veien med. Men hvis man skilter med den, for at andre skal se hvor from man er, da skrumper fromheten inn og det ender med et ytre hykleri, som også Jesaja kommenterer (se faktaboks til høyre).
Vær beredt
Som Jesu fastetid i ørkenen varer også den kristne kirkens faste i førti dager. Det er perioden fra fastelavn til påske. Fastetiden er altså en forberedelse til påsken på samme måten som adventstiden er en forberedelse til julen. I fasten er det meningen at man skal skru ned forventningene til den materielle verden og forberede seg til å ta imot påskens budskap. Fastens liturgiske farge er lilla på samme måte som adventstidens. Den lilla fargen står både for bot og forventning.
Kors av aske
Det har vært mange tradisjoner omkring fasten - både verdslige og kirkelige. I Norge har vi holdt fast på selve fastelavnsfesten, blant annet med fastelavnsboller med krem. I gamle dager var denne dagen opptakten til fasten og man kunne derfor tillate seg det meste og beste. Blant annet skulle man spise godt, for i fastetiden skulle man ikke spise kjøtt, og perioden sto ellers i avholdenhetens og askesens tegn.
Til fastelavn kunne man kle seg ut og lage skøyerstreker. Men med askeonsdag startet alvoret - og man ble tegnet i pannen med et kors av aske som symbol på ydmykhet og på at ethvert menneske skal dø. Asken stammet fra forrige års brente palmegreiner etter feiringen av palmesøndag. I Den katolske kirke feirer man fortsatt askeonsdag.
Finn fokus
Faste er ikke særlig utbredt i Norge i dag. Vi kjenner begrepet først og fremst fra den muslimske høytidsmåneden Ramadan hvor man faster fra soloppgang til solnedgang i en måned, eller kanskje også fra fastekurer i helsesammenheng.
I Den anglikanske kirken er det blitt vanlig at man unnlater å drikke f.eks. kaffe eller spise sjokolade i fasteperioden, og det skjer også i noen miljøer i Norge. Andre skjærer ned på tid foran fjernsynet, PC-en eller noe annet som man ellers bruker mye tid på, og som kan fjerne fokus fra det som egentlig er viktig. Fasten er nemlig ikke så mye et spørsmål om å spise eller ikke spise, men om å rette oppmerksomheten mot Gud.