Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren tar Israel til nåde igjen
54Rop av glede, du ufruktbare,
        du som ikke fødte!
        Bryt ut i jubel og fryd deg,
        du som aldri hadde fødselsveer!
        Den forlatte kvinne skal få flere barn
        enn hun som har mann, sier Herren.
   
 2 Gjør plassen større for ditt telt,
        spenn ut dine teltduker, spar ikke på dem,
        gjør snorene lange, slå pluggene fast!
   
 3 For du skal bre deg ut til høyre og til venstre.
        Din ætt skal drive ut folkeslag
        og bosette seg i byer som lå øde.
   
 4 Vær ikke redd, du blir ikke til skamme.
        Vær ikke skamfull, du blir ikke vanæret.
        Nå kan du glemme din ungdoms skam,
        og ikke mer minnes din enkestands vanære.
   
 5 For han som skapte deg, er din ektemann,
        Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
        Israels Hellige er din forløser,
        han som kalles hele jordens Gud.
   
 6 Herren kaller deg tilbake
        som en forlatt og sorgfull kvinne.
        Kan hun som var hustru fra ungdommen av,
        bli forstøtt? sier din Gud.

Herrens fredspakt
 7 En liten stund forlot jeg deg,
        men i min store barmhjertighet
        fører jeg deg hjem igjen.
   
 8 Da vreden steg opp i meg, skjulte jeg
        ansiktet for deg et øyeblikk.
        Nå forbarmer jeg meg over deg
        med evig miskunn, sier Herren, din forløser.
   
 9 For meg er dette som i Noahs dager,
        den gang jeg sverget at Noah-flommen
        aldri mer skulle komme over jorden.
        Slik sverger jeg nå at jeg ikke mer
        skal bli harm på deg og refse deg.
   
10 For om fjellene viker og haugene vakler,
        skal min miskunn aldri vike fra deg,
        og min fredspakt skal ikke rokkes,
        sier Herren, som er barmhjertig mot deg.
   
11 Du stakkar som er jaget av stormen,
        og som ikke finner trøst!
        Se, jeg gir deg en grunnvoll av edelstener,
        bygger din grunnmur med safirer.
   
12 Dine murtinder gjør jeg av rubiner,
        dine porter av krystaller
        og hele din ringmur av kostbare steiner.
   
13 Alle dine barn skal bli opplært av Herren,
        og stor blir freden for dine sønner.
   
14 Du skal være grunnlagt ved rettferd.
        Vær trygg for trengsel – du har ingenting å frykte,
        og for redsel – den skal ikke nå deg.
   
15 Hvis noen går til angrep,
        kommer det ikke fra meg.
        Den som angriper deg,
        skal falle for din hånd.
   
16 Se, det er jeg som skaper smeden,
        han som puster til kullilden
        og lager våpen til sitt bruk.
        Jeg skaper også den
        som skal ødelegge og volde skade.
   
17 De våpen som blir smidd mot deg,
        skal mislykkes, alle sammen.
        Hvert klagemål som blir reist mot deg,
        skal du kunne gjendrive.
        Det er den lodd Herrens tjenere får,
        den rett jeg gir dem, sier Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.