Mitt hus skal være et bønnens hus
1 Så sier Herren: Hold lov og rett
og gjør det som rett er!
For min frelse er nær, den kommer,
og min rettferdighet skal åpenbares.
2 Salig er den som gjør det jeg vil,
hvert menneske som står fast ved det,
så han holder sabbaten
og ikke vanhelliger den,
og vokter sin hånd fra å gjøre noe ondt.
3 Den fremmede som har sluttet seg til Herren,
skal ikke si:
«Herren vil skille meg ut fra sitt folk.»
Og den som er gjeldet, skal ikke si:
«Jeg er bare et tørt tre.»
4 For så sier Herren: De gjeldinger
som holder mine sabbatsdager,
som velger å gjøre det jeg vil,
og holder fast ved min pakt,
5 dem gir jeg minnesmerke og navn
i mitt hus og innenfor mine murer.
Jeg gir dem det som er bedre
enn sønner og døtre: et evig navn,
som ikke skal slettes ut.
6 Og de fremmede som har sluttet seg til Herren,
som vil tjene Herren og elske hans navn
og være hans tjenere,
alle som holder sabbaten
og ikke vanhelliger den,
men holder fast ved min pakt,
7 dem fører jeg til mitt hellige fjell
og lar dem glede seg
i mitt hus der de kan be.
Deres brennoffer og slaktoffer
skal bli mottatt vel på mitt alter.
For mitt hus skal kalles
et bønnens hus for alle folk.
8 Ja, så lyder ordet fra Herren vår Gud,
som samler de fordrevne av Israel:
Enda flere vil jeg føre sammen
foruten dem som alt er samlet.
Israels ledere er blinde
9 Kom, alle dyr i marken,
kom og ét, alle dyr i skogen!
10 Israels vaktmenn er blinde,
ingen av dem merker noe.
Alle er lik målløse hunder,
som ikke er i stand til å gjø.
De ligger der og drømmer,
liker best å sove.
11 Men grådige hunder er de,
aldri blir de mette.
Og de skal være gjetere,
de som ikke forstår å passe på!
De vender seg alle hver sin vei
til sin egen vinning:
12 «Kom, jeg skal hente vin,
så vi kan drikke oss fulle!
Og morgendagen skal bli som denne,
en stor og herlig dag.»