Ammonittene skal drives bort
1 Om ammonittene.
Så sier Herren:
Har Israel ingen sønner,
har han ikke noen arving?
Hvorfor har da Milkom inntatt Gad
og hans folk slått seg ned i byene der?
2 Se, derfor skal dager komme,
lyder ordet fra Herren,
da jeg lar hærrop runge
for ammonittene i Rabba.
Byen skal bli til en øde ruinhaug,
dens datterbyer skal brennes opp.
Israel skal ta arvelandet igjen
fra dem som tok det fra ham, sier Herren.
3 Nå kan du jamre, Hesjbon,
for Ai er ødelagt.
Skrik, dere Rabbas døtre,
ta sørgeplagg på, stem i med klage
og løp omkring ved kveene.
For Milkom må gå i fangenskap
og hans prester og høvdinger med ham.
4 Hvorfor roser du deg av dalene,
av overfloden i din dal,
du frafalne datter,
som setter din lit til dine skatter
og sier: «Hvem kan vel nå meg?»
5 Se, fra alle kanter
sender jeg redsel over deg,
sier Herren Gud, Allhærs Gud.
Dere skal drives bort, hver i sin retning,
og ingen skal samle dem som flykter.
6 Men siden vender jeg lagnaden
for ammonittene,
lyder ordet fra Herren.
Ulykken skal ramme Edom
7 Om Edom.
Så sier Herren, Allhærs Gud:
Er det ikke mer noen visdom i Teman,
ikke noe råd å få hos de kloke?
Er deres visdom helt fordervet?
8 Flykt, snu om! Søk skjul dypt nede,
dere som bor i Dedan.
For jeg lar ulykke ramme Esau
på den tid jeg krever ham til regnskap.
9 Når det kommer drueplukkere til deg,
lar de ingen etterhøst bli igjen.
Og kommer det tyver om natten,
ødelegger de så mye de vil.
10 For jeg blottlegger Esau
og røper hans skjulesteder,
så han ikke kan gjemme seg bort.
Hans barn og brødre og granner
blir herjet; det er ute med dem.
11 Bare forlat dine farløse barn,
jeg skal holde dem i live,
og dine enker kan stole på meg.
12 Ja, så sier Herren:
Selv de som ikke har fortjent det,
må sannelig drikke av begeret.
Og så skulle du slippe straff!
Nei, du skal ikke slippe,
du må tømme begeret.
13 For jeg har sverget ved meg selv,
lyder ordet fra Herren:
Bosra skal bli til skremsel og spott,
til ørken og forbannelse,
og alle byene der
skal ligge i ruiner for alltid.
14 Et budskap har jeg fått fra Herren,
en budbærer er sendt ut blant folkene:
«Fylk dere og gå imot byen,
reis dere til strid!»
15 Se, liten gjør jeg deg blant folkene,
foraktet blant menneskene.
16 Den redsel du vakte hos andre,
og ditt hjertes hovmod har narret deg,
du som bor i fjellkløfter
og holder til oppe på høydene.
Men om du bygger ditt rede høyt som ørnen,
skal jeg nok få deg ned derfra,
lyder ordet fra Herren.
17 Edom skal bli til skremsel.
Alle som går forbi,
skal grøsse og spotte når de ser
alle sårene han har fått.
18 Det skal gå som da Sodoma og Gomorra
og grannebyene ble ødelagt, sier Herren.
Ikke et menneske skal bo der,
ingen skal holde til i landet.
19 Lik en løve som stiger opp
fra Jordans prektige skog
til sletten som alltid er grønn,
slik skal jeg på et øyeblikk
drive dem bort fra landet
og sette min utvalgte over det.
For hvem er som jeg? Hvem vil utfordre meg?
Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg?
20 Hør da hvilke planer
Herren har lagt mot edomittene,
hva han har tenkt å gjøre
med dem som bor i Teman.
Selv de minste i flokken skal slepes bort,
beitemarkene deres skal bli øde.
21 Når det ryktes at de faller, skjelver jorden,
helt til Sivsjøen høres deres skrik.
22 Se, fienden stiger og flyr som en ørn,
den spiler vingene ut over Bosra.
Den dagen skal Edoms krigere
være til mote som en kvinne i barnsnød.
Redsel og angst i Damaskus
23 Om Damaskus.
Hamat og Arpad er vanæret,
for de har fått et ulykkesbud.
De skjelver i uro lik havet,
som aldri faller til ro.
24 Damaskus er motløs og tar flukten.
Redsel er kommet over folket,
det er grepet av angst og smerte
som en fødende kvinne.
25 Hvor forlatt den er, den berømte stad,
byen der gleden rådde!
26 På torgene faller de unge menn,
den dagen omkommer alle stridsmenn,
lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
27 Jeg tenner ild mot muren rundt Damaskus,
den skal fortære Benhadads borger.
Kedar og Hasor skal legges øde
28 Om Kedar og Hasor-rikene som babylonerkongen Nebukadnesar slo.
Så sier Herren:
Opp, rykk fram mot Kedar,
gjør ende på mennene fra øst!
29 De skal ta deres telt og småfe,
teltdukene og all deres redskap,
de skal ta kamelene deres med seg
og rope til dem: «Redsel på alle kanter!»
30 Flykt og kom unna så fort dere kan,
gjem dere dypt der nede,
dere som bor i Hasor, sier Herren.
For Nebukadnesar, Babylons konge,
har lagt en plan
og tenkt ut noe ondt mot dere.
31 Opp, rykk fram mot et sorgløst folk,
mot dem som bor trygt, sier Herren.
Det har verken porter eller bommer
og bor for seg selv.
32 Kamelene deres skal bli til rov,
deres store buskap til bytte.
De som har håret kortklipt ved tinningen,
vil jeg spre for alle vinder;
jeg lar ulykken komme over dem
fra alle kanter, lyder ordet fra Herren.
33 Hasor blir tilholdssted for sjakaler,
en ørken for alle tider.
Ikke et menneske skal bo der,
ingen skal holde til i byen.
Elam skal spres for alle vinder
34 Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremia om Elam i begynnelsen av Juda-kongen Sidkias regjering:
35 Så sier Herren, Allhærs Gud:
Se, jeg vil knekke elamittenes bue,
deres sterkeste våpen.
36 Mot Elam sender jeg fire vinder
fra de fire himmelhjørner
og sprer dem for alle disse vinder.
Det skal ikke være et eneste land
hvor det ikke finnes folk
som er drevet bort fra Elam.
37 Jeg gjør elamittene redde
for deres fiender,
for alle som står dem etter livet.
Jeg lar ulykke komme over dem,
min brennende vrede, sier Herren.
Jeg sender sverdet etter dem
til jeg får gjort ende på dem.
38 Så setter jeg min tronstol i Elam
og utrydder konge og høvdinger der,
lyder ordet fra Herren.
39 Men til sist, i dager som kommer,
skal jeg vende lagnaden for Elam,
lyder ordet fra Herren.