Jeg vil vise at min ferd er rett
1 Alt dette har jeg sett med egne øyne,
jeg har hørt det og merket meg det.
2 Det dere vet, vet også jeg,
jeg står ikke tilbake for dere.
3 Men jeg vil tale til Den Allmektige
og forsvare meg mot Gud.
4 Men dere som smører på så tykt med løgn,
kvaksalvere er dere alle sammen.
5 Om dere bare ville tie stille!
Da kunne dere regnes for vise.
6 Så hør hva jeg har å si imot,
lytt til mitt innlegg i striden!
7 Vil dere forsvare Gud med urett
og tale hans sak på svikefull vis?
8 Vil dere holde med Gud
og føre saken for ham?
9 Går det godt om han ransaker dere?
Vil dere narre ham som en narrer mennesker?
10 Han kommer til å refse dere strengt
hvis dere i det skjulte holder med ham.
11 Blir dere ikke skremt av hans velde,
blir dere ikke slått av redsel for ham?
12 De fyndord dere kommer med, er som aske,
og svarene er uholdbare som leire.
13 Ti stille og la meg få tale,
hva som enn måtte skje med meg!
14 Jeg utsetter meg for fare,
jeg setter livet på spill.
15 Jeg venter på ham som vil drepe meg,
jeg vil vise ham at min ferd er rett.
16 Og det skal bli min redning;
for ingen gudløs kan tre fram for ham.
17 Så hør da godt på mine ord,
og lytt til min forklaring!
18 Se, nå legger jeg fram min sak,
jeg vet at jeg har rett.
19 Kan noen føre klagemål mot meg?
I så fall ville jeg tie og dø.
20 Bare to ting må du skåne meg for,
så slipper jeg å skjule meg for deg:
21 Ta hånden din bort fra meg,
og la meg ikke skremmes av redsel for deg!
22 Stevn meg du, så skal jeg svare,
eller la meg tale, og svar meg du!
23 Hvor mange er mine brott og synder?
La meg få vite om min synd og skyld!
24 Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
Hvorfor regner du meg som din fiende?
25 Vil du skremme et bortblåst blad
og løpe etter et tørt halmstrå?
26 Hardt er ditt anklageskrift mot meg,
du lar meg bøte for min ungdoms synder.
27 Du setter mine føtter i blokken;
siden vokter du på meg hvor jeg går,
og merker av mine fotspor,
28 enda jeg er som en utslitt skinnsekk,
likesom møllspiste klær.