1 En annen gjør seg klar til sjøreise for å krysse ville bølger.
Skrøpeligere enn båten som bærer ham, er trestykket han påkaller om hjelp.
2 Skipet ble planlagt av lyst etter vinning,
men kunstneren som bygde det, var Visdommen.
3 Ditt forsyn, Far, styrer skipet,
for også i havet har du laget en vei,
en trygg sti gjennom bølgene.
4 Slik viser du at du kan frelse fra alle farer,
så til og med den som ikke er båtvant, kan våge å stige om bord.
5 Du vil ikke at din visdoms mange verk skal ligge ubrukt.
Derfor betror mennesker livet til det minste stykke tre;
de krysser bølgene på et treskrog, og de blir berget.
6 Også i begynnelsen, da de stolte kjempene gikk under,
slapp verdens håp unna på et treskrog
og etterlot verden sæden til en ny begynnelse ved din ledende hånd.
7 Velsignet er treet; gjennom det blir rettferdighet til.
8 Men bildet som er laget av hender, forbannet er det og han som laget det
– han fordi han laget det, og det forgjengelige bildet fordi det ble kalt gud.
9 For både den ugudelige og det ugudelige han lager, er like forhatt av Gud;
10 verket skal straffes sammen med den som laget det.
11 Derfor skal det gjøres opp regnskap også for folkeslagenes gudebilder.
De var en del av Guds skaperverk, men har blitt til noe motbydelig,
en snare for menneskenes sjeler,
en felle for uforstandiges føtter.
12 Tanken på å lage gudebilder var begynnelsen til dette horeriet;
da de ble oppfunnet, ble livet fordervet.
13 De var ikke til fra begynnelsen og skal ikke vare evig.
14 Menneskers tomme tanker førte dem inn i verden,
derfor er de tiltenkt en ende som blir brå.
Dyrkingen av gudebilder begynner
15 En far, nedbrutt av en sorg som rammet altfor tidlig,
laget seg et bilde av barnet som brått ble revet bort.
Det som var et dødt menneske, dyrket han nå som en gud,
og han ga sine undersåtter hemmelige riter og seremonier.
16 Med tiden festet den ugudelige skikken seg og ble etterlevd som en lov;
etter påbud fra herskerne dyrket de utskårne bilder.
17 Noen kunne ikke ære herskeren ansikt til ansikt
fordi de bodde langt borte.
De dannet seg en forestilling om ham som var i det fjerne,
de laget et synlig bilde av kongen de æret,
så de kunne gjøre seg flid med å smiske for den fraværende,
som om han var nær og til stede.
18 Fordi kunstneren ville ha ære, ble også de som ikke kjente kongen,
lokket til å dyrke ham med stadig større iver.
19 Ville han gjøre herskeren til lags?
Med øvet hånd klarte han å gjøre portrettet vakrere.
20 Store flokker ble dratt mot skjønnheten i håndverket,
og den de like før hadde æret som et menneske,
ham så de nå som en de skulle tilbe.
21 Dette ble en felle for alle som lever.
For menneskene, slavebundet av ulykker og tyranner,
satte navnet som ikke kan deles med noen, på steiner og på trær.
Følgene av billeddyrkingen
22 Men ikke bare fór de vill i kunnskapen om Gud;
selv om de lever i allslags ufred fordi de er uvitende,
kaller de alt dette onde for fred.
23 De har ritualer med ofring av barn og skjulte mysterier
og hemningsløs festing med avvikende skikker.
24 Verken livet eller ekteskapet holder de rent;
den ene dreper den andre med svik eller piner ham ved å krenke hans ekteskap.
25 Alt ender i et kaos, de øser ut blod og dreper hverandre,
stjeler og sviker hverandre, gjør opprør og sverger falsk,
26 raser mot det gode og glemmer å være takknemlige,
gjør sinnet urent og bytter om på kjønnslivet,
skaper uorden i ekteskapet, bryter ekteskapet og lever et utsvevende liv.
27 Å dyrke gudebilder som ikke har navn,
er opphav, årsak og endemål til alt som er ondt,
28 om de nå raver omkring i ekstase eller profeterer løgn,
om de lever i urett eller er raske til å sverge falsk.
29 Når de setter sin lit til livløse gudebilder,
sverger de falsk, men venter ingen straff.
30 Men rettferdigheten skal innhente dem for alt dette,
både at de tenkte ondt om Gud og holdt seg til gudebildene,
og at de var svikefulle og sverget falsk og viste forakt for det hellige.
31 For det er aldri kraften i det en sverger ved,
men den rettferdige dommen over dem som synder,
som fører straff over de urettferdiges lovbrudd.