Første Mosebok 3,8-24
Genesis betyr opprinnelse. En god måte å sette seg inn i hva denne boken prøver å formidle, er å se for seg en ung israelitt som spør far: «Hvor kommer vi egentlig fra? Hvorfor er vi Guds utvalgte folk?». Disse slektshistoriene er mer enn bare lister over navn (Adam fikk sønnen Set …), de innleder historier.
Det er forskjell på å be om unnskyldning og å be om tilgivelse. Å be om unnskyldning er å presentere formildende eller forklarende omstendigheter. «Jeg kan da ikke klandres. Jeg hadde jo så mange gode grunner for hvorfor jeg gjorde det.» Å be om tilgivelse er å erkjenne at du er skyldig, å stå til ansvar for det du har gjort, og å be om å få legge det bak seg.
Det er noe irrasjonelt og ynkelig over mennesket i hagen i denne teksten. Det gjemmer seg for Gud og det skyver ansvaret for handlingene sine bort fra seg selv. Når mannen blir konfrontert med hva han har gjort, svarer han med å skylde på kvinnen. Ikke bare skylder han på kvinnen, han skylder på Gud: «Kvinnen som du ga meg …». Kvinnen gjør det samme: «Slangen narret meg». Bildet av mennesket er på ingen måte sjarmerende, men samtidig er det så altfor gjenkjennbart.
Så altfor ofte er vi som mennesket som gjemmer seg for Gud. Tenk om vi ikke heller kunne vært som David i Salme 51. Hva ville sett annerledes ut i livene våre da?
Anvendelsesspørsmål:
- Hva er forskjellen på å be om tilgivelse og be om unnskyldning?
8Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. 9Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» 10Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» 11Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» 12Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» 13Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» 14Da sa Herren Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og alle ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. 15Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.» 16Til kvinnen sa han: «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.» 17Og til mannen sa han: «Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager. 18Den skal la torn og tistel spire fram for deg, og du skal spise det som vokser på marken. 19Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» 20Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever. 21Herren Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem. 22Herren Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!» 23Herren Gud sendte mennesket ut av Edens hage for å dyrke jorden, som det var tatt av. 24Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.
Les mer:
17Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, ingen skal tenke på dem. 18Gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem om til fryd og folket der til glede. 19Jeg vil fryde meg over Jerusalem og glede meg over mitt folk. Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen. 20Der skal det ikke lenger finnes spedbarn som bare blir noen dager gamle, eller gamle som ikke når sine dagers fulle mål. Ung er den som dør hundre år gammel, den som ikke blir hundre, må være forbannet. 21De skal bygge hus og selv bo i dem, plante vinmarker og selv spise frukten. 22De skal ikke bygge så andre får bo og ikke plante så andre får spise. Så gamle som trærne skal folket mitt bli, mine utvalgte skal selv få slite ut det de har laget med egne hender. 23De skal ikke streve til ingen nytte og ikke føde til brå død. For de er en ætt velsignet av Herren, de skal ha etterkommere hos seg. 24Før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, vil jeg høre. 25Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, men slangen skal ha støv til mat. Det finnes ikke ondskap eller ødeleggelse på hele mitt hellige fjell, sier Herren.
14Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet.