Salomos bønn ved tempelvigslingen
1 Da sa Salomo:
Herren har sagt
at han vil bo i det dunkle.
2 Nå har jeg bygd deg en bolig,
et sted der du kan bo til evig tid.
3 Så vendte kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens menigheten stod. 4 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som i gjerning har oppfylt det løftet han gav min far David den gang han sa: 5 «Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by i alle Israels stammer for at det skulle bygges et hus der til bolig for mitt navn. Jeg har heller ikke valgt ut noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel. 6 Men jeg valgte Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg valgte David til å herske over Israel, mitt folk.» 7 Min far David hadde i sinne å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud. 8 Men Herren sa til min far David: «Når du har tenkt å bygge et hus for mitt navn, så har du gjort rett i det. 9 Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som er av ditt eget kjøtt og blod, han skal bygge huset for mitt navn.» 10 Nå har Herren oppfylt det ordet han talte. Jeg har fulgt etter min far David og har tatt sete på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd dette huset for navnet til Herren, Israels Gud. 11 Der har jeg satt paktkisten, og i den er vitnesbyrdet om den pakten Herren sluttet med israelittene.
12 Så trådte Salomo fram for Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte hendene ut. 13 Han hadde laget en forhøyning av bronse og satt den midt i tempelgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. På den stod han nå. Så falt han på kne foran hele Israels menighet, strakte hendene mot himmelen 14 og sa:
Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten med dine tjenere og lar din godhet mot dem vare ved, når de ferdes helhjertet for ditt åsyn. 15 Du har holdt det løftet du gav din tjener David, min far. Du gav det med ord og har oppfylt det i gjerning, som det viser seg i dag. 16 Så hold da, Herre, Israels Gud, det løftet du gav din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine sønner akter på sin ferd og holder seg til min lov, slik som du har gjort.» 17 La det nå stå fast, Herre, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David!
18 Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd! 19 Vend deg til din tjeners inderlige bønn, Herre, min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener bærer fram for deg! 20 Våk over dette huset dag og natt, over det stedet der ditt navn skal bo, som du har sagt. Hør de bønner som din tjener bærer fram, vendt mot dette sted. 21 Ja, hør de inderlige bønner som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette sted! Og når du hører dem i himmelen der du bor, så bønnhør og tilgi!
22 Når en mann skader sin neste, og det kreves at han skal avlegge ed, og han så kommer og sverger foran ditt alter i dette hus, 23 da må du høre det i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett. La den skyldige få igjen, og la hans framferd falle tilbake på ham selv. Frikjenn den rettferdige og la ham få igjen for sin rettferd.
24 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi det har syndet mot deg, men så vender om og bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller deg om nåde i dette hus, 25 da må du høre det i himmelen og tilgi ditt folk Israel den synden de har gjort. Før dem tilbake til det landet som du gav dem og deres fedre.
26 Når himmelen er lukket så det ikke kommer regn, fordi de har syndet mot deg, men de så ber til deg, vendt mot dette sted, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem, 27 da må du høre det i himmelen og tilgi den synd som din tjener og ditt folk Israel har gjort. For du lærer dem den gode veien de skal gå. Send da regn over ditt land, det landet du har gitt ditt folk til odel og eie.
28 Når det blir hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer kornbrann og rust, gresshopper og gnagere, når fiender kringsetter byene der, når folket rammes av plager og sykdom, 29 og så en eller annen i hele ditt folk Israel bærer fram inderlige bønner, fordi hver og en kjenner sin plage og smerte, og brer ut sine hender, vendt mot dette hus, 30 da må du høre det i himmelen der du troner. Tilgi, grip inn og gi enhver igjen etter hans ferd, du som kjenner hans hjerte. For du er den eneste som kjenner menneskenes hjerter. 31 Så skal de frykte deg og gå på dine veier så lenge de lever i det landet du gav våre fedre.
32 Det kan også hende at utlendinger som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte, fordi de har hørt om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm. Når de så kommer og ber sine bønner, vendt mot dette hus, 33 så må du høre dem i himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om. Da skal alle folk på jorden lære ditt navn å kjenne, og de skal frykte deg likesom ditt folk Israel, og sanne at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
34 Når ditt folk drar ut i krig mot fienden, hvor du så sender dem, og de ber til deg, vendt mot denne byen som du har utvalgt, og mot det huset som jeg har bygd for ditt navn, 35 da må du i himmelen høre deres inderlige bønner og hjelpe dem til deres rett.
36 Det kan hende at folket synder mot deg – for det fins ikke noe menneske som ikke synder – og du blir harm på dem og gir dem i fiendens vold, så han tar dem til fange og fører dem bort til et annet land, fjernt eller nær. 37 Men så går de i seg selv i det landet der de holdes i fangenskap, og vender om og ber deg om nåde der i landet og sier: «Vi har syndet og båret oss ille at; ugudelige har vi vært.» 38 Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet de er bortført til, hos dem som har ført dem bort, og de ber, vendt mot det landet du gav deres fedre, mot byen som du har valgt deg ut, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn, 39 da må du høre deres inderlige bønner i himmelen der du troner, og hjelpe dem til deres rett. Tilgi ditt folk at de har syndet mot deg! 40 Og nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører vendt til den bønn som stiger opp fra dette sted.
41 Reis deg nå, Herre Gud,
og kom til det sted
hvor du kan slå deg til ro,
du og din veldes paktkiste.
Dine prester, Herre Gud,
skal være kledd i frelse,
de som holder din pakt,
skal glede seg over dine gode gaver.
42 Herre Gud, vis ikke din salvede bort,
kom i hu din miskunn mot David, din tjener!