Herren er alltid den samme
1 Bel synker sammen, og Nebo faller.
Deres bilder legges på lastdyr og fe.
De som før ble båret av dere,
blir lesset som en bør på trette dyr.
2 Alle faller de og synker i kne.
De kan ikke berge dem som bærer dem,
men selv må de gå i fangenskap.
3 Hør da på meg, du Jakobs ætt,
alle dere som er igjen av Israels hus,
dere som helt fra mors liv ble båret
og like fra mors fang ble løftet opp:
4 Til dere blir gamle, er jeg den samme,
til håret gråner, vil jeg bære dere.
Det har jeg gjort, og det skal jeg gjøre,
ja, jeg skal bære og berge dere.
5 Hvem vil dere ligne meg med
og stille opp som min likemann?
Hvem vil dere måle meg med
som om vi var like?
6 Noen øser ut gull fra pungen
og veier opp sølv på vekt.
De leier en gullsmed som lager en gud;
så bøyer de seg ned og tilber ham.
7 De tar ham på skulderen, bærer ham med seg
og setter ham på plass.
Der står han og rører seg ikke av flekken.
Roper de til ham, svarer han ikke,
han kan ikke frelse dem fra nød.
8 Tenk på dette og vær faste,
ta det til hjertet, dere svikere!
9 Tenk på det som hendte før,
helt fra eldgammel tid.
For jeg er Gud, og ingen annen;
jeg er Gud, det er ingen som jeg.
10 Jeg kunngjør fra først av de siste ting,
forutsier det som ikke har hendt.
Jeg sier: «Min plan skal bli fullført,
og alt jeg vil, det gjør jeg.»
11 Jeg kaller en rovfugl hit fra øst;
fra et land langt borte kaller jeg ham,
den mann som skal sette min plan i verk.
Jeg har talt og lar det komme,
jeg har tenkt det og lar det skje.
12 Hør på meg, dere stridlynte menn,
dere som er så langt fra rettferd!
13 Jeg bringer min rettferd – den er nær,
min frelse – den dryger ikke.
Så gir jeg frelse på Sion,
og lar Israel se min herlighet.